Så sitter jeg her igjen og tråler nettaviser og blogger. Jeg finner at jeg har et problem, nemlig følgende: Det er så mange drøye ting som skjer at jeg har store problemer med å ta meg tid til å mene noe om alt. Velge velge velge, huff og huff. Dette er vel ikke noe ukjent problematikk for de fleste, men jeg vil bare beklage at de fleste blogginnleggene mine blir til "lenkelister" over ting som irriterer meg. Jeg lover jeg skal bli flinkere til å også dra frem positive ting, samt forsøke å gi hele vevloggen ett noe mer språklig givende utrykk. Anyway, in the news today: Tusenvis av Palestinere har sprengt seg gjennom muren mot Egypt, og mens noen flykter hals over hodet fra området Gaza, velger andre å vende tilbake med drivstoff, mat og sigaretter. Dette burde kunne sees som et klart tegn på det avsindige nivået av maktmisbruk som foregår i forbindelse med denne okkupasjonen. Israels problem er hjemmelagede (men selvfølgelig skadelige nok) kazamraketter skutt fra militante grupper på Gazastripen. Som svar på dette har de altså gått hen og stengt av forsyninger til området, og stadig flere internasjonale organisasjoner betegner situasjonen som en humanitær katastrofe. Som de fleste vel har fått med seg møtte Israelske styresmakter til forhandlinger med Fatah-fraksjonen innenfor det palestinske politiske liv. (Annapolis) I stabilitetens navn kan man vel gi dem (Israelske styresmakter) ros for å i det hele tatt gå til forhandlingsbordet, selv om det er med en gruppe (Fatah) som ser ut til å la seg styre i stor grad av Israels ønsker angående grensesetting og lign. i området, men problemet blir ikke løst der. På en eller annen måte må man oppnå samarbeid og samling av alle Palestinere, være seg fra Hamas eller Fatah. Problemet er blandt annet at Hamas ble innsatt ved valg. (Dere vet, det man gjerne kaller demokratisk prosedyre?) Dette kunne selvfølgelig ikke godtas av Israel, siden Hamas støtter og/eller står bak mange av rakettangrepene mot Israel. Faktum synes dermed å være at en større del av den palestinske befolkning er positive til Geriljakrigen enn man faktisk vil innrømme. Huffameg, ja de er noen voldelige jævler tenker man gjerne her hjemme. Ja, kanskje er det en del av dem også, men spørsmålet blir: Hvordan kan man forvente å internere en hel befolkningsgruppe bak gjerder og murer, med en konstant mangel på råvarer, medisiner og tjenester, og samtidig ikke forstå at på ett eller annet tidpunkt blir det nok! Menneskene på Gazastripen har ingenting å tape. De bor i en overbefolket stripe ufruktbar slum, totalt uten rettigheter og konstant under bomardement fra Israelske styrker, som bruker alt fra kamphelikoptere til snikskyttere i sin jakt på "terrorister". (Vestbredden er en litt annen historie. Her har man satset på stadige utbygginger av Israelske bosetninger på det som må anses som Palestinsk jord.) Men tilbake til Gaza. Alt dette visste dere sikkert fra før, men jeg følte for å kommentere det igjen ganske enkelt fordi den situasjonen som har oppstått nå, hvor folket på Gazastripen går til det drastiske skritt å "bryte seg inn" i Egypt, under stor fare for å bli angrepet av Egyptiske soldater, er et klart bilde på hvor vanvittig undertrykte disse folkene faktisk er. Israel vil altså ikke åpne blokaden (selv om de har sluppet inn noe drivstoff og medisiner på grunnlag av internasjonalt press) før Hamas og andre slutter å skyte raketter mot Israel, men reaksjonen er så vanvittig ute av proposjoner! Npe sånt som 1,6 mill. mennesker pines til døde fordi de nekter å be om nåde, og holder fast på et legitimt krav om selvstyre i området. Det blir som å sparke folk som ligger nede fordi de ikke sier takk for at vi får ligge her! En slik blokade av Gaza er bare med på å rekrutere flere militante til krigen mot Israel, og det burde være helt opplagt at det eneste som kan minske bruken av raketter i geriljakrigen blir å lette på jerngrepet rundt området. Jo høyere levestandarden blir, jo mindre blir viljen til vold. Se for deg et Palestina som en fungerende selvstendig stat, med egen infrastruktur og velferd. Jeg har store vanskeligheter med å se for meg støtte til videre angrep fra Hamas og lignende, gitt at de hadde fått rett til sitt eget land. Selvfølgelig kan man på grunnlag av historien så langt forutse et videre spent forhold i regionen, og det vil nok komme angrep fra begge sider selv om man innførte 100% selvstyre fra i morgen. Poenget er at dette er problemer som de to statene Palestina og Israel må takle i fellesskap på like premisser! Nei, jeg blir så forbanna av dette sirkuset at jeg må avslutte før jeg blir helt usaklig. Fra NRK alltid NYheter kl. 15:30 : 350 000 har nå kryssa grensa, og Egypts statsminister Hosni Mubarak sier at ha instruerte sine soldater til ikke å angripe flyktningene, mens Israel holder hardnakket på at Egypt burde stenge grensa igjen. (Jaja, det er ikke lett å administrere en konsentrasjonsleir når et av gjerdene tilhører kompisene til de som sitter inne.)
onsdag 23. januar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

1 kommentarer:
Vijar,
Jeg har jobbet en del med Israel og har flere jødiske venner. Tar gjerne en prat om dette neste gang dere kommer ned.
Legg inn en kommentar