Datalagringsdirektivet.

Regimet sikrer sin egen stabilitet. I det siste har det blusset opp en diskusjon blandt noen bloggere angående datalagring og personvern. Se Seredipidycat sin blogg for linker. Folk er redde for at overvåkningssamfunnet kommer, mens andre vinker til storebror og vet at han ser oss. (Heihei!) Vi lever allerede i et overvåkningssamfunn, informasjon om oss alle lagres helt rutinemessig i alle sammenhenger. Statistikker over bankoverføringer, telefoni, dataoverføringer ogsåvidere…(dere har vel hørt lista før) som pr i dag for det meste selges til økonomiske aktører som ønsker å tilpasse produktet sitt best mulig til markedet. (At det er lovlig å selge slik informasjon er jo en annen diskusjon.)

Det er også riktig at slike data har ført til bekjempelse av kriminalitet i mange tilfeller. Senest i dag melder Aftenposten at “lommemannen” er tatt, ganske sikkert delvispå grunnlag av de utallige publikasjonene av bilder fra nettopp overvåkningskameraer som har sett han. Slikt er vi antakeligvis enige om at er vel og bra, men problemet, som jeg ser det, er noe annet.

Om jeg har oppfatta saken riktig skal det nå oprettes en database som samler all informasjon i et systematisk register (eller hva man skal kalle det). Dette skal i neste omgang være tilgjengelig for Politiet i etterforskningsøyemed.

Så kan man spørre: Hvorfor? Politiet har da tilgang på all denne informasjonen allerede. Det eneste de behøver å gjøre er å melde “skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold” så får dermed innsyn de måtte ønske av informasjon. De gjør det jo hele tiden.

Hva fører så et slikt register med seg? Kryssreferanser folkens. Med slik sentralisering av disse dataene er det en smal sak å sette opp noe i nærheten av en personlighetsprofil på søkeobjektet NN. Dette sparer mange mange timer i etterforskningsarbeid.

Men hva kan gå galt med et slikt system? For det første kan slik data stjeles. Ja, hackere og utro tjenere har vært og vil sannsynligvis være et skritt forran i all overskuelig fremtiden.

Et annet potensielt problem med at en slik sentral database finnes er problemet med at det politiske klima ikke er stabilt over tid. Nå er det riktignok liten sannsynlighet for at Norges befolkning vil merke noe som helst resultat av denne databasen i sine daglige liv. Likevel kan man se seg om utenfor sin egen navle og sine egne grenser og se hva som skjer og historisk sett har skjedd i verden. Det rådende Regimet i enhver stat eller annen overnasjonal lovgivende forsamling (så som EU/FN) har monopol på å definere ulovlig adferd. Regimer kommer og går, lover og regler endrer seg. Teoretisk sett kan man på et tidspunkt, av en eller annen grunn havne i et regime som er dypt urettferdig. (selv om noen vil hevde at vi er der allerede, og at man med et lett skevt blikk tilbake på tidlig 1900talls Europa snart kan påstå at muslimen er den nye jøden.)

I et samfunn uten særlig grad av demokrati, men heller styrt av utallige lag av byråkrati, samt totalt uoversiktelige nettverk av markedsaktører, bli det vanskelig å beskytte seg selv mot overgrep. Politiske dissidenter har i årevis hatt problemer me å kritisere for eksempel det rådende regimet i USA, på grunn av monopoliseringen av media, og monopolets allianse med myndigheter.

Beklager avsporingen, men Historien har vist oss en ting krystallklart; Når et regime utvikler seg til å bli tistrekkelig urettferdig har man blitt nødt til å ty til ulovligheter for å skape eller gjenskape et rettferdig samfunn. Poenget er at når “mappa di” finnes i lett tilgjengelig format, vil den letter kunne utnyttes til å undertrykke deg når demokratiet som konsept er satt ut av spill. Regimekritikere blir “alltid” tatt i regimer de ikke kan endre gjennom demokratisk prosess, og dette datalagringsdirektivet gør det utrolig mye enklere å ta deg, om vi skulle være så uheldig å havne i en udemokratisk stat.