Antirasistisk demonstrasjon i Salem, Sverige.

Da var årets Salem-demo overstått, og også i år klarte antirasister fra flere forskjellige fraksjoner å forsinke og forstyrre Nynazistenes hatmarkering. Her kan du lese tidslinja gjennom hele dagen, slik motkrafts pressegruppe fremstilte det. Fakta: FAKTA

Salemmarsjen • Har blitt avholdt hvert år siden 2000

• Er i utgangspunktet et fakkeltog til minne om Daniel Wretström, en 17 år gammel skinhead som ble drept på en bussholdeplass i Salem 9. desember 2000. • Blant deltagerne er flere kjente nynazister både fra Sverige og utlandet. • Salemfonden har tillatelse til å gjennomføre fakkeltoget og de etterfølgende, innvandringsfiendtlige appellene på drapsstedet. • Paraplygruppa Nettverket Mot Racism (NMR) får også holde motdemonstrasjoner i tilknytning til høyreekstremistenes marsj, men etter den lovlige delen av programmet prøver den harde kjernen blant demonstrantene ofte å gå til angrep på det omstridte fakkeltoget. • I 2007 deltok flere nordmenn i både Salemmarsjen og i motdemonstrasjonene.

kilde: Dagbladet.no

Heller ikke i år fikk Salem kommune gjennomslag for sin søknad om å forby salem marsjen, og dermed ble det nok en gang nødvendig å mobilisere venstreaktivister fra fjern og nær for å markere avsky og forsøke å hindre denne avskyeligheten fra å finne sted. Nynazistene fremstiller denne marsjen som en minnemarkering for en drept nazist, men opp igjennom årene har det kommet klart fram gjennom deres apeller og slagord at det hele stort sett dreier seg om å fyre opp under folks fremmedfrykt og har mot alle som ikke er av "den rene herskerrasen". Også i år dro en liten gruppe fra Trondheim for å vise motstand mot galskapen. Det høres kanskje vanvittig ut å kjøre over åtti mil for å gå i tog, men om man tenker på den faren de høyreekstreme grupperingene utgjør, så blir det nærmest en moralsk plikt. Ikke glem at det her er snakk om folk som er villig til å drepe andre mennesker på grunn av hudfarge eller feil religion! Man kan rett og slett ikke la slik ondskap vokse uhemmet. Vi ankom salem på torsdags natt, og fikk sove på gulvet til noen svenske anirasister. Antinazi-markeringen begynte klokka tolv i Salem sentrum, med samling av demonstranter og appeller fra diverse organisasjoner. Nytt av året var at politiet godttok samlingen med forbausende milde kontrolltiltak. Deretter gikk vi i et demonstrasjonstog rundt i gatene. Erfaringsmessig har politiet i tidligere år gått hardt til verks for å få antirasister vekk fra byen, og derfor valgte omtrent halve demoen å bryte ut fra toget for å spre seg utover den lille bygda. Ideen var å opprettholde en spredt tilstedeværelse rundt om i gate for å avskrekke nazistene fra å gjennomføre sin marsj. Dette førte til en rekke konfrontasjoner med politiet, som på sin side var forpliktet til å beskytte nazistenen markering. Vi fra Trondheim valgte å være med på å opprettholde antirasistenes tilstedeværelse, og vi ble med i de små "patruljene" som gikk gatelangs. Likevel valgte vi å unngå enhver voldelig konfrontasjon med ordensmakten/politiet. Vi var jo ikke i salem for å sloss med politi. Desverre var det også grupperinger blandt antirasistene som valgte å konfrontere poltitet aktivt, noe vi ikke anså som særlig konstruktivt. Derfor ble det hele for oss en slags katt og mus lek med politiet, hvor vi hadde som mål å opprettholde tilstedeværelsen så lenge som mulig, slik atnazimarsjen måtte utsettes lengst mulig. Taktikken førte til at Nazistenes hatmarkering ble tre timer forsinket, og at deres demonstrasjonsrute ble betydelig amputert. Slik sett oppnådde vi helt klart noe positivt. På dette tidspunktet var vi omtrent to hundre antifascister igjen i salem, mens nazistene var nærmere tusen. Ryktene begynte å gå om nazister som jaktet på antirasister i gatene, og i skogene rundt byen. Som forventet klarte vi altså ikke å hindre Nazimarkeringen fullstendig, og byen begynte nå å bli et rimelig farlig sted å oppholde seg. Likevel valgte folk å bli i det lengste, og stå fast ved sin moralske overbevisning. Utpå ettermiddagen ble vi tatt av politiet, ransaket for eventuelle våpen, og deretter bortvist til en bussholdeplass litt utenfor byen. I vår gruppe var vi da omtrent førti stykker, isolert på en liten bussholdeplass, med hundrevis av nazister rundt om i byen på jakt etter oss. Politiet holdt fast på at vi skulle sendes med buss til en pendeltogstasjon i en annen forstad, for deretter å ta banen inn til stockholm sentrum. Problemet var at vi da hadde havnet på et tog som kom til å ta oss via Salem stasjon, på samme tidspunkt som Nazistene også ville komme på toget. Vi fikk etterhvert stoppet en sivil politibil og overbevist dem om at bussen som lot vente på seg faktisk skulle frakte oss til en annen stasjon, hvor vi kunne unngå den skumleste T-baneruta. Og slik ble det. Etter en times tid kom bussen, og vi fikk skyss ut av området. Utpå kvelden var vi innom kafé 44, som er Stockholms autonome samlested, kafé og scene. Her ver politiet selvfølgelig godt representert med spanere. Grupper med henholdsvis Høyreekstreme og Venstreaktivister gikk rundt i byen og skulte på hverandre, men det ble ikke rapportert om større trefninger inne i Stockholm. Søndag morgen kom vi ossi bilen og kjørte hjem til Trondheim, på glatte veier gjennom svenske skoger. Alt i alt vil jeg påstå at vi oppnådde et godt resultat, og vi får håpe at Salem kommune neste år for gjennomslag for å forby denne høyreekstreme og sinnsyke Hatmarkeringen. Man kan ikke la slike grupperinger spre hat og frykt ut i samfunnet, og alle som mener mennesket er verdt noe som helst burde være med på slike motstandaksjoner. Kampen fortsetter, nazismen og fascismen skal og må knuses.