siste natt i Køben..

Så da var man ved veis ende her nede i Køben. Jeg tar fly i morgen kl 0945 fra CPH-OSL og OSL til TRD kl. 1300. Det har på mange måter vært en bra opplevelse å bo her nede, men det har også tatt på, i hovedsak fordi jeg hele tiden har savnet kjæresten min der hjemme. Men det er over nå! Nå kommer jeg hjem! Hum, så hva har skjedd i det siste? Jeg fikk avlevert mine siste skoleoppgaver, og har fått deltatt i enda to demonstrasjoner for ungdomshuset her nede. Demoen torsdag d. 14. des. var det ca3-4000 oppmøtte, og som sedvanlig hadde den ikke noe som helst innvirkning på de steile politikere. Etterfølgende, nå på lørdag, ble det avholdt enda en demonstrasjon. (ca 1000 mennesker.) Denne gikk ikke like godt, kan man si. Politiet reagerte kontant med å sperre for demonstrasjonen, da det ikke var informert om noen rute for demonstrasjonstoget, samt at en del av demonstrantene var maskerte. Deretter brøt det ut gatekrig på Nørrebro. Enkelte unge kasta malingsbomber og fyrverkeri mot politisperringene, og politiet svarte med tåregass. I panikken som fulgte spredte demonstrasjonen seg utover bydelen og utvikla seg til opptøyer, med bål i gatene, hærverk mot banker og store forrestningskjeder, samt steinkasting mot politiet. Undertegnede var ikke med i voldsbruken, men var en del av demonstrasjonstoget, og observerte utviklingen fra innsiden av "kampsonen", kan man si. Man kan vel si at det er virkelig synd det skulle gå så langt som det gjorde, men det er fortsatt ikke til å komme utenom at det har vært en lang vei frem til denne hendelsen. De unge har over hodet ikke møtt særlig hjelpsomhet fra politisk hold i forhold til å finne en løsning på saken. Politikerne skapte problemet ved å selge huset og bryte avtalen de hadde med de unge, og har i mange år nå overhodet ikke vært seriøst interressert i å finne en løsning og rette opp feilen DE gjorde. Så etter mange år, med utallige kjempesvære fredelige demonstrasjoner til ingen nytte, synes jeg faktisk det er forståelig at begeret renner over, at frustrasjonen fremprovoserer en følelsesmessig eksplosjon. Selvfølgelig er det trist at det må gå så langt, men de unge har prøvd alt annet. de står med ryggen mot veggen, og føler seg forrådt. (Et synspunkt jeg støtter) Så nå får vi se hva politikerne velger å gjøre, det er fortsatt bare de som sitter med nøkkelen til en god løsning på problemet. En ting er i alle fall sikkert, Ungern har nå større støtte enn noen gang fra de europeiske autonome miljøer, og huset vil bli forsvart like til sistemann bæres ut derifra i jern. Rent personlig må jeg bare si: Fingrene væk! Ungdomshuset bli'r! I morgen får jeg ENDELIG møte mia igjen, jeg gleder meg!