Flytter til Wordpress

Vanskelige Viljar flytter til Wordpress.com i dag. Gå til: http://vanskeligeviljar.wordpress.com/

In the news...

Så sitter jeg her igjen og tråler nettaviser og blogger. Jeg finner at jeg har et problem, nemlig følgende: Det er så mange drøye ting som skjer at jeg har store problemer med å ta meg tid til å mene noe om alt. Velge velge velge, huff og huff. Dette er vel ikke noe ukjent problematikk for de fleste, men jeg vil bare beklage at de fleste blogginnleggene mine blir til "lenkelister" over ting som irriterer meg. Jeg lover jeg skal bli flinkere til å også dra frem positive ting, samt forsøke å gi hele vevloggen ett noe mer språklig givende utrykk. Anyway, in the news today: Tusenvis av Palestinere har sprengt seg gjennom muren mot Egypt, og mens noen flykter hals over hodet fra området Gaza, velger andre å vende tilbake med drivstoff, mat og sigaretter. Dette burde kunne sees som et klart tegn på det avsindige nivået av maktmisbruk som foregår i forbindelse med denne okkupasjonen. Israels problem er hjemmelagede (men selvfølgelig skadelige nok) kazamraketter skutt fra militante grupper på Gazastripen. Som svar på dette har de altså gått hen og stengt av forsyninger til området, og stadig flere internasjonale organisasjoner betegner situasjonen som en humanitær katastrofe. Som de fleste vel har fått med seg møtte Israelske styresmakter til forhandlinger med Fatah-fraksjonen innenfor det palestinske politiske liv. (Annapolis) I stabilitetens navn kan man vel gi dem (Israelske styresmakter) ros for å i det hele tatt gå til forhandlingsbordet, selv om det er med en gruppe (Fatah) som ser ut til å la seg styre i stor grad av Israels ønsker angående grensesetting og lign. i området, men problemet blir ikke løst der. På en eller annen måte må man oppnå samarbeid og samling av alle Palestinere, være seg fra Hamas eller Fatah. Problemet er blandt annet at Hamas ble innsatt ved valg. (Dere vet, det man gjerne kaller demokratisk prosedyre?) Dette kunne selvfølgelig ikke godtas av Israel, siden Hamas støtter og/eller står bak mange av rakettangrepene mot Israel. Faktum synes dermed å være at en større del av den palestinske befolkning er positive til Geriljakrigen enn man faktisk vil innrømme. Huffameg, ja de er noen voldelige jævler tenker man gjerne her hjemme. Ja, kanskje er det en del av dem også, men spørsmålet blir: Hvordan kan man forvente å internere en hel befolkningsgruppe bak gjerder og murer, med en konstant mangel på råvarer, medisiner og tjenester, og samtidig ikke forstå at på ett eller annet tidpunkt blir det nok! Menneskene på Gazastripen har ingenting å tape. De bor i en overbefolket stripe ufruktbar slum, totalt uten rettigheter og konstant under bomardement fra Israelske styrker, som bruker alt fra kamphelikoptere til snikskyttere i sin jakt på "terrorister". (Vestbredden er en litt annen historie. Her har man satset på stadige utbygginger av Israelske bosetninger på det som må anses som Palestinsk jord.) Men tilbake til Gaza. Alt dette visste dere sikkert fra før, men jeg følte for å kommentere det igjen ganske enkelt fordi den situasjonen som har oppstått nå, hvor folket på Gazastripen går til det drastiske skritt å "bryte seg inn" i Egypt, under stor fare for å bli angrepet av Egyptiske soldater, er et klart bilde på hvor vanvittig undertrykte disse folkene faktisk er. Israel vil altså ikke åpne blokaden (selv om de har sluppet inn noe drivstoff og medisiner på grunnlag av internasjonalt press) før Hamas og andre slutter å skyte raketter mot Israel, men reaksjonen er så vanvittig ute av proposjoner! Npe sånt som 1,6 mill. mennesker pines til døde fordi de nekter å be om nåde, og holder fast på et legitimt krav om selvstyre i området. Det blir som å sparke folk som ligger nede fordi de ikke sier takk for at vi får ligge her! En slik blokade av Gaza er bare med på å rekrutere flere militante til krigen mot Israel, og det burde være helt opplagt at det eneste som kan minske bruken av raketter i geriljakrigen blir å lette på jerngrepet rundt området. Jo høyere levestandarden blir, jo mindre blir viljen til vold. Se for deg et Palestina som en fungerende selvstendig stat, med egen infrastruktur og velferd. Jeg har store vanskeligheter med å se for meg støtte til videre angrep fra Hamas og lignende, gitt at de hadde fått rett til sitt eget land. Selvfølgelig kan man på grunnlag av historien så langt forutse et videre spent forhold i regionen, og det vil nok komme angrep fra begge sider selv om man innførte 100% selvstyre fra i morgen. Poenget er at dette er problemer som de to statene Palestina og Israel må takle i fellesskap på like premisser! Nei, jeg blir så forbanna av dette sirkuset at jeg må avslutte før jeg blir helt usaklig. Fra NRK alltid NYheter kl. 15:30 : 350 000 har nå kryssa grensa, og Egypts statsminister Hosni Mubarak sier at ha instruerte sine soldater til ikke å angripe flyktningene, mens Israel holder hardnakket på at Egypt burde stenge grensa igjen. (Jaja, det er ikke lett å administrere en konsentrasjonsleir når et av gjerdene tilhører kompisene til de som sitter inne.)

Dette er krakk.

Børskrakk! Eller som Mia spurte sarkastisk: Hvor mange bein har en børskrakk?

Afghanistan og børsen.

Jeg synes det tegner et nesten poetisk bilde av tingenes tilstand, hvordan folket lever av å plukke tomhylser etter de som kriger om landet deres. Og børsen ramler overende igjen!

Skattefri olje?

StatoilHydro har blitt avkrevd skatt for sine Oljeoperasjoner i Niger-Deltaet. 800 000 dollar faktisk, en ganske betydelig sum penger, om vi nå ser bort i fra at det er olje vi snakker om. I denne bransjen regner man med noe større tall til vanlig. E24 skriver: "StatoilHydro har så langt ikke fått oljeinntekter fra sin virksomhet i Nigeria, men de første inntektene er ventet i år. Selskapet er med i utbyggingen av oljefeltet Agbami på 1500 meters havdyp utenfor Nigeria. ChevronTexaco er operatør for Agbami-utbyggingen." Er det ikke trivelig av StatoilHydro å samarbeide aktivt med ChevronTexaco for å gjøre livet surt for den jevne Nigerianer? Følgende er sakset fra Human Rights Watch sin side: In one particularly serious incident on January 4, soldiers using a Chevron helicopter and Chevron boats attacked villagers in two small communities in Delta State, Opia and Ikenyan, killing at least four people and burning most of the villages to the ground. More than fifty people are still missing. Chevron has alleged to a committee of survivors of the attack that this was a "counterattack" resulting from a confrontation between local youths and soldiers posted to a Chevron drilling rig. Community members deny that any such confrontation took place. In any event, the soldiers' response was clearly disproportionate and excessive. En annen artikkel fra, denne fra BBC, betegner situasjonen i Nigerdeltaet slik:

In the main oil-producing region of the Niger Delta, there is a particularly sharp sense of injustice, as the region remains poor and under-developed despite the wealth generated by oil wells.

Environmental damage has added to the region's problems.

It was this situation that gave rise to one of the most notorious abuses by Nigeria's former military government, which in 1996 ordered the execution of the writer Ken Saro-Wiwa and other activists campaigning for the rights of the Delta's Ogoni people.

Afrikarådet sier: Når store deler av oljeinntektene sendes ut av landet blir det lite igjen til nasjonale investeringer. For befolkningen i Niger-deltaet kan man derfor si at de ranes ikke bare en, men tre ganger – først når oljerikdommen bokstavelig talt hentes opp under føttene deres, deretter når inntektene fra oljeeksporten blir borte gjennom korrupsjon. Til sist ranes de ved at penger som kunne kommet dem til gode via ringvirkninger av nasjonale investeringer uteblir fordi pengene sendes ut av landet. Eksempler på slike potensielle ringvirkninger er nye arbeidsplasser og tilgang til banklån.

Huff og huff, det er synd på oljeselskaper som må betale skatt.

Men hva med korrupsjon? Er ikke dette bare en regjering av korrupte tullinger som tramper ned dørstokken hos Oljeselskapene for å tuske til seg mest mulig penger?

Mulig det, men hvem er det som legger lista for en korrupt politisk kultur i Nigeria?

Mer fra Human Rights Watch sin side:

In the report, Human Rights Watch describes numerous other incidents in which the Nigerian security forces have beaten, detained, or even killed people who were involved in protests over oil company activities and individuals who have called for compensation for environmental damage. Victims include youths, women, children, and traditional leaders. In some cases, the abuse occurs after oil companies have requested that security forces intervene.

Javisst, jeg synes veldig synd på dere altså!

Sensitive opplysninger på tur igjen!

Enda en tabbe fra britiske mydigheters side! Temaet sikkerhet rundt datalagring byr på enda et tilfelle av god underholdning i skjæringspunktet mellom oppgitt latter og fnysende irritasjon. "(Dagbladet.no): En laptop som inneholder sensitiv informasjon om 600 000 personer er stjålet fra det britiske forsvarsdepartementet, melder AP.

Laptopen inneholdt informasjon om rekrutter til det britiske militære. Den ble stjålet fra bilen til en offiser i marinen 9. januar i Birmingham.

Myndighetene ventet ni dager med å offentliggjøre tyveriet. Grunnen til at forsvarsdepartementet valgte å gå ut med saken, var at den dukket opp i britiske medier."

Videre melder artikkelen:

"Forsvarsdepartementet sier i en uttalelse at det dreier seg om alt fra bare et navn til full bakgrunnsinformasjon som passnumre, forsikringsnumre, familiebakgrunn og medisinsk informasjon."

Det frister mest å le av hele galskapen!

Etiske retningslinjer for "Oljefondet".

Nok en gang har en av mine "yndlinger" innenfor norsk politikk kommet på banen med en heller merkelig uttalelse. Christian Tybring Gjedde (Oslo Frp) sier i et intervju gengitt på nettstedet E24 at han synes "Oljefondet" bør kunne kjøpe seg inn i selskaper som er utelukket på grunn av befatning barnearbeid og atomvåpen. Når det gjelder barnearbeid, sier han (i et intervju med NRK-alltid nyheter) har ikke ti-tolvåringene noe alternativ til å jobbe i fabrikkene (i for eksempel Bangladesh) og må derfor ty til prostitusjon når de ikke lenger kan jobbe ved samlebåndene. Dette er uetisk av Norge, mener han. Altså, det er uetisk av Norge å hindre barnearbeid!? Dessuten er dette "etikkimerialisme" ovenfor mindre utviklede land sier han i NRK-debatten. (Og hvem er det som har hindret disse landene å utvikle seg da Christian?) Han presiserer i artikkelen at det var vanlig med barnearbeid i Norge for 2-300 år siden også. Også kommer perlen: "Vi bør være takknemlig overfor selskaper som Lockheed Martin og Rayethon, siden de bidro til å redde oss fra Sovjetunionen." Herre min hatt, hvor platt kan man bli? Dessuten har ikke fenomenet takknemlighet noe å gjøre i markedsmekanismenes verden, i følge Christians egen logikk. Artikkelen avsluttes med følgende: "- Finansminister Kristin Halvorsens praktisering av reglene er tukling med markedsmekanismene. Det har sosialister før henne prøvd, og det har ikke fungert. Det frie markedet har fått hundrevis av millioner ut av fattigdom, sier Tybring-Gjedde til Finansavisen." Jaja Christian, jeg lurer på om størstedelen av verdens befolkning, som lever av under dollaren om dagen vil si seg enige jeg?!

Smått fra nett.

Dette støtter vi. Økologiske som vi forsøker å være har vi handlenett på butikken hver gang vi handler. Og ikke kom med påstander av "dummhetskaliber" som "det gjør så liten forskjell likevel." Dette er et så ufattelig enkelt miljøtiltak at alle og en hver kan gjøre det. Den eneste problemstillingen blir vel egentlig hvordan vi skal få til nok søppelposer. Kanskje papirposer kunne være en del av løsningen.. Verdensøkonomien er som kjent meget avhengig av det Amerikanske markedet, og nå for tiden ser det ut til å slå sprekker. Konsekvensene kan bli tilsynelatende dystre for oss alle, men det måtte jo skje, ikke sant? Som jeg ser det er det bare enda en indikasjon på at vi før eller siden blir nødt til å finne en annen måte å organisere samfunnene våre på. Radioen (NRK alltid nyheter) melder at den såkalte "Thor Steinar shop" et eller annet sted i Tyskland bruker det norske flagg aktivt i markedsføringen av sin Nazi-merchandice. Trivelig ikke sant? Fy for skam for en gjeng. Jeg har lest "No Logo" av Naomi Klein, og kan bare si en ting. Har du ikke lest denne skal du lese den sporenstreks! Boka har kanskje blitt litt gammel, men burde være pensum på skolen spør du meg. Naomi Klein har fortsatt sin kritikk av usunn uregulert fri-kapitalisme med boka "The shock doctrine", fra 2007 Følg denne linken og se kortfilmen for en presentasjon av emnet. "In THE SHOCK DOCTRINE, Naomi Klein explodes the myth that the global free market triumphed democratically. Exposing the thinking, the money trail and the puppet strings behind the world-changing crises and wars of the last four decades, The Shock Doctrine is the gripping story of how America’s “free market” policies have come to dominate the world-- through the exploitation of disaster-shocked people and countries. " kilde: http://www.naomiklein.org/shock-doctrine/the-book Osama bin ladens sønn gjør det annerledes... Et tips til gutta som tror bomber og granater er tingen?

En ekte folkefiende?

Jeg synes Harald Stanghelle får sagt det veldig bra med denne artikkelen.

Norge i krig.

I dag melder bla. Aftenposten at Jonas Gahr Støres Hotell ble i Kabul ble angrepet. To av hotellets vakter er drept, to nordmenn er såret, og det viktigste av alt er jo selvfølgelig at den tvers gjennom trivelige Jonas heldigvis er i dekning i kjellern. Hva kan man si? Jeg er ikke overrasket. Når vesten lukker øynene for det daglige brutale slakt av folk og fe i dette strategisk viktige landet. Ja da blir det mest hensiktsmessige å sikte mot vestlige regjeringstopper hvor man nå måtte finne dem. Nå skal det nevnes at jeg på ingen måte støtter angrepet, men vi bør ta det som enda en påminnelse om at det er på tide å få av seg skylappene og fokusere langt sterkere på å overføre styringen og sikringen av Afghanistan til Afghanerne. Lommemannen orker jeg ikke å snakke mye om engang, til det ha media grafset alt for mye rundt i saken. Ja, man har fanget en fyr som etter all sansynlighet står bak en rekke forferdelige forbrytelser. La nå rettsvesenet ta seg av saken, og la vær å hause opp hele norge til jynsjestemning. Et eller annet Nazisvin har glemt av hodet (og flagget) sitt på trappa til en moske i Oslo. Til vedkommende kan man bare si: gå og legg deg inn på psykiatrisk! Ellers vil jeg i dag bare oppfordre alle bloggere til å opprettholde presset og fokuset på debatten rundt datalagringsdirektivet som nå skal tres nedover hodet på oss. Som "folkets stemme" sier det, du må ikke sove!

Januarstress.

Morgeforelesningen var avlyst fordi foreleseren av en eller annen grunn fant det for godt å holde sengen... Jeg har bare en oppfordring til dere forelesere: Skriv utfyllende forelesningsnotater og legg dem ut på nett. Dermed sparer jeg busspenger, og kan skaffe meg en fornuftig jobb uten dårlig samvittighet for at jeg ikke var på forelesningen..

Datalagringsdirektivet.

Regimet sikrer sin egen stabilitet. I det siste har det blusset opp en diskusjon blandt noen bloggere angående datalagring og personvern. Se Seredipidycat sin blogg for linker. Folk er redde for at overvåkningssamfunnet kommer, mens andre vinker til storebror og vet at han ser oss. (Heihei!) Vi lever allerede i et overvåkningssamfunn, informasjon om oss alle lagres helt rutinemessig i alle sammenhenger. Statistikker over bankoverføringer, telefoni, dataoverføringer ogsåvidere…(dere har vel hørt lista før) som pr i dag for det meste selges til økonomiske aktører som ønsker å tilpasse produktet sitt best mulig til markedet. (At det er lovlig å selge slik informasjon er jo en annen diskusjon.)

Det er også riktig at slike data har ført til bekjempelse av kriminalitet i mange tilfeller. Senest i dag melder Aftenposten at “lommemannen” er tatt, ganske sikkert delvispå grunnlag av de utallige publikasjonene av bilder fra nettopp overvåkningskameraer som har sett han. Slikt er vi antakeligvis enige om at er vel og bra, men problemet, som jeg ser det, er noe annet.

Om jeg har oppfatta saken riktig skal det nå oprettes en database som samler all informasjon i et systematisk register (eller hva man skal kalle det). Dette skal i neste omgang være tilgjengelig for Politiet i etterforskningsøyemed.

Så kan man spørre: Hvorfor? Politiet har da tilgang på all denne informasjonen allerede. Det eneste de behøver å gjøre er å melde “skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold” så får dermed innsyn de måtte ønske av informasjon. De gjør det jo hele tiden.

Hva fører så et slikt register med seg? Kryssreferanser folkens. Med slik sentralisering av disse dataene er det en smal sak å sette opp noe i nærheten av en personlighetsprofil på søkeobjektet NN. Dette sparer mange mange timer i etterforskningsarbeid.

Men hva kan gå galt med et slikt system? For det første kan slik data stjeles. Ja, hackere og utro tjenere har vært og vil sannsynligvis være et skritt forran i all overskuelig fremtiden.

Et annet potensielt problem med at en slik sentral database finnes er problemet med at det politiske klima ikke er stabilt over tid. Nå er det riktignok liten sannsynlighet for at Norges befolkning vil merke noe som helst resultat av denne databasen i sine daglige liv. Likevel kan man se seg om utenfor sin egen navle og sine egne grenser og se hva som skjer og historisk sett har skjedd i verden. Det rådende Regimet i enhver stat eller annen overnasjonal lovgivende forsamling (så som EU/FN) har monopol på å definere ulovlig adferd. Regimer kommer og går, lover og regler endrer seg. Teoretisk sett kan man på et tidspunkt, av en eller annen grunn havne i et regime som er dypt urettferdig. (selv om noen vil hevde at vi er der allerede, og at man med et lett skevt blikk tilbake på tidlig 1900talls Europa snart kan påstå at muslimen er den nye jøden.)

I et samfunn uten særlig grad av demokrati, men heller styrt av utallige lag av byråkrati, samt totalt uoversiktelige nettverk av markedsaktører, bli det vanskelig å beskytte seg selv mot overgrep. Politiske dissidenter har i årevis hatt problemer me å kritisere for eksempel det rådende regimet i USA, på grunn av monopoliseringen av media, og monopolets allianse med myndigheter.

Beklager avsporingen, men Historien har vist oss en ting krystallklart; Når et regime utvikler seg til å bli tistrekkelig urettferdig har man blitt nødt til å ty til ulovligheter for å skape eller gjenskape et rettferdig samfunn. Poenget er at når “mappa di” finnes i lett tilgjengelig format, vil den letter kunne utnyttes til å undertrykke deg når demokratiet som konsept er satt ut av spill. Regimekritikere blir “alltid” tatt i regimer de ikke kan endre gjennom demokratisk prosess, og dette datalagringsdirektivet gør det utrolig mye enklere å ta deg, om vi skulle være så uheldig å havne i en udemokratisk stat.

2008. Et nytt år.

Velkommen til 2008, det nye året! Mangfoldsåret heter det, så får vi se da, hva det kan bety. Etter ei laaang jul med alt for mye mat og øl ser jeg frem til litt hverdagsliv igjen. Etter et langt høstsemester i rolig trav mot eksamen blir det nå snakk om å øke tempo litt. Så fort som mulig gjelder det å finne seg en jobb, type 50 til 60 prosent. I tillegg må jeg ta en tur opp på tulliversitetet og planlegge videre utdannelse mot historie og samfunnsfag. Så jeg skal forlate filosofien? Jeg vil ikke si at det er helt riktig. Heller er det for min del snakk om å se hvordan filosofien har påvirket konkrete hendelser og samfunnsendringer opp gjennom historien. I tillegg vil dette gi meg poeng for fag jeg kan bruke til noe mer konkret enn ren teoretisk filosofi. Tanken er å ta de nødvendige poeng i pedagogikk i tillegg, også oppnå lærerkompetanse. Før eller siden i livet må man jo tenke på å lande i en jobb som kan være interessant og givende. Ut over dette har jeg så vidt kommet igang med enda et nytt skriveprosjekt, men det er litt tidlig å si hva det hele utvikler seg til enda. Man får håpe flowen og mangfoldet kan gi seg utslag i noe friskt og nytt. Vi får se hva det blir til, men skrivetreninga er i alle fall verdt det. I disse dager venter jeg også på sensuren fra eksamen i høst, og jeg frykter resultatet ikke står i samsvar med min interesse for emnet demokrati. Det har vel gjerne noe med mengde innsats lagt i prosjektet. De som kjenner meg vet jo at jeg er lat, så får vi se om jeg er lat nok til å mislykkes, eller om jeg klarer meg denne gangen også. Mangfoldsåret. Det blir nok spennende å se hvem terrorkrigen går ut over i år. Kanskje er det Iran? De er jo sinte og gale nok til å være en god kandidat. Afrika har områder som er heftig kaotiske hele tiden, så kanskje vi kan få litt mer mediadekning derfra. Mangfold i nyhetsbildet? Mer TV fra helvete. I Kenya er det jo rimelig drøyt for tiden. Hva kan man si? Demokrati og demokratei! Sånn går det når man deler inn territorier med linjal på konferanser med deltakere eksklusivt fra kolonimakter. (Ja jeg vet dette skjedde for "veldig lenge siden", men effektene av det finnes altså fortsatt). Fra NRK alltid nyheter: NHO vil ha bedre skole! Sjefen Sigrun sier: Vi vil tilby praksisbrev. Næringslivet vil bidra, og ha god dialog med skolene. Journalisten: Så dere vil hjelpe de som ligger dårlig an på skolen? Sjefen: Ja, både de og de som er flinke. De kan jo gå videre til mastergrader og lignende i samarbeid med bedriftene. For eksempel innenfor næringslivsorienterte fag. Dette er lekkert. Nå gjelder det altså i enda større grad å kuppe de beste hodene inn i det pirate næringsliv, slik at man er sikret å få utnytta kompetansen til mest mulig "produktivt" arbeid. (Les: vekst= penger...) Ja kall meg gjerne en bakstreversk sosialist, men jeg nekter å tru at det er spesielt sunt for samfunnet som helhet å kanalisere mest mulig av kompetansen til private aktører. Sosial urettferdighet kan ikke rettes opp gjennom mekanismer i et fritt market. (Jf. Habermas, Taylor m. flere.) Men mangfoldsåret kan vel for håpentligvis også tilby oss noen positive opplevelser. Kunsten å balansere et navlebeskuende liv bak skylapper med en aktiv og samfunnsengasjert tilværelse blir stadig viktigere. Hvordan kan man leve godt og lykkelig samtidig som man følger med på nyhetene? Nettopp det akter jeg å finne ut.

røykeslutt?

I dag har jeg startet et noe masochistisk prosjekt. Akkurat nå sitter jeg nemlig med dagens første røyk, etter å ha forsøkt å overse et dragsug av panikk i de siste timer. Planen er å notere ned hver eneste røyk og lage en slags oversikt over hvor mange sigg jeg kan klare meg på i løpet av en dag uten å bli helt idiot. Denne røyken jeg sitter med nå smaker bedre enn en julemiddag, og det føles som om jeg har fødselsdag og har vunnet gullmedalje i alt på en gang. Dette er farlige greier, ingen tvil om det! Røykeslutt er målet, også får vi se hvordan det går.

Herre min hatt!

Les her, se meg i øynene og fortell meg at samfunnet ikke er på vei til helvete!!

Eksamen overstått.

Da var eksamen overstått, og man kan gli inn i en tid med slacking frem til semesterstart. Puh, det var deilig det!

Antirasistisk demonstrasjon i Salem, Sverige.

Da var årets Salem-demo overstått, og også i år klarte antirasister fra flere forskjellige fraksjoner å forsinke og forstyrre Nynazistenes hatmarkering. Her kan du lese tidslinja gjennom hele dagen, slik motkrafts pressegruppe fremstilte det. Fakta: FAKTA

Salemmarsjen • Har blitt avholdt hvert år siden 2000

• Er i utgangspunktet et fakkeltog til minne om Daniel Wretström, en 17 år gammel skinhead som ble drept på en bussholdeplass i Salem 9. desember 2000. • Blant deltagerne er flere kjente nynazister både fra Sverige og utlandet. • Salemfonden har tillatelse til å gjennomføre fakkeltoget og de etterfølgende, innvandringsfiendtlige appellene på drapsstedet. • Paraplygruppa Nettverket Mot Racism (NMR) får også holde motdemonstrasjoner i tilknytning til høyreekstremistenes marsj, men etter den lovlige delen av programmet prøver den harde kjernen blant demonstrantene ofte å gå til angrep på det omstridte fakkeltoget. • I 2007 deltok flere nordmenn i både Salemmarsjen og i motdemonstrasjonene.

kilde: Dagbladet.no

Heller ikke i år fikk Salem kommune gjennomslag for sin søknad om å forby salem marsjen, og dermed ble det nok en gang nødvendig å mobilisere venstreaktivister fra fjern og nær for å markere avsky og forsøke å hindre denne avskyeligheten fra å finne sted. Nynazistene fremstiller denne marsjen som en minnemarkering for en drept nazist, men opp igjennom årene har det kommet klart fram gjennom deres apeller og slagord at det hele stort sett dreier seg om å fyre opp under folks fremmedfrykt og har mot alle som ikke er av "den rene herskerrasen". Også i år dro en liten gruppe fra Trondheim for å vise motstand mot galskapen. Det høres kanskje vanvittig ut å kjøre over åtti mil for å gå i tog, men om man tenker på den faren de høyreekstreme grupperingene utgjør, så blir det nærmest en moralsk plikt. Ikke glem at det her er snakk om folk som er villig til å drepe andre mennesker på grunn av hudfarge eller feil religion! Man kan rett og slett ikke la slik ondskap vokse uhemmet. Vi ankom salem på torsdags natt, og fikk sove på gulvet til noen svenske anirasister. Antinazi-markeringen begynte klokka tolv i Salem sentrum, med samling av demonstranter og appeller fra diverse organisasjoner. Nytt av året var at politiet godttok samlingen med forbausende milde kontrolltiltak. Deretter gikk vi i et demonstrasjonstog rundt i gatene. Erfaringsmessig har politiet i tidligere år gått hardt til verks for å få antirasister vekk fra byen, og derfor valgte omtrent halve demoen å bryte ut fra toget for å spre seg utover den lille bygda. Ideen var å opprettholde en spredt tilstedeværelse rundt om i gate for å avskrekke nazistene fra å gjennomføre sin marsj. Dette førte til en rekke konfrontasjoner med politiet, som på sin side var forpliktet til å beskytte nazistenen markering. Vi fra Trondheim valgte å være med på å opprettholde antirasistenes tilstedeværelse, og vi ble med i de små "patruljene" som gikk gatelangs. Likevel valgte vi å unngå enhver voldelig konfrontasjon med ordensmakten/politiet. Vi var jo ikke i salem for å sloss med politi. Desverre var det også grupperinger blandt antirasistene som valgte å konfrontere poltitet aktivt, noe vi ikke anså som særlig konstruktivt. Derfor ble det hele for oss en slags katt og mus lek med politiet, hvor vi hadde som mål å opprettholde tilstedeværelsen så lenge som mulig, slik atnazimarsjen måtte utsettes lengst mulig. Taktikken førte til at Nazistenes hatmarkering ble tre timer forsinket, og at deres demonstrasjonsrute ble betydelig amputert. Slik sett oppnådde vi helt klart noe positivt. På dette tidspunktet var vi omtrent to hundre antifascister igjen i salem, mens nazistene var nærmere tusen. Ryktene begynte å gå om nazister som jaktet på antirasister i gatene, og i skogene rundt byen. Som forventet klarte vi altså ikke å hindre Nazimarkeringen fullstendig, og byen begynte nå å bli et rimelig farlig sted å oppholde seg. Likevel valgte folk å bli i det lengste, og stå fast ved sin moralske overbevisning. Utpå ettermiddagen ble vi tatt av politiet, ransaket for eventuelle våpen, og deretter bortvist til en bussholdeplass litt utenfor byen. I vår gruppe var vi da omtrent førti stykker, isolert på en liten bussholdeplass, med hundrevis av nazister rundt om i byen på jakt etter oss. Politiet holdt fast på at vi skulle sendes med buss til en pendeltogstasjon i en annen forstad, for deretter å ta banen inn til stockholm sentrum. Problemet var at vi da hadde havnet på et tog som kom til å ta oss via Salem stasjon, på samme tidspunkt som Nazistene også ville komme på toget. Vi fikk etterhvert stoppet en sivil politibil og overbevist dem om at bussen som lot vente på seg faktisk skulle frakte oss til en annen stasjon, hvor vi kunne unngå den skumleste T-baneruta. Og slik ble det. Etter en times tid kom bussen, og vi fikk skyss ut av området. Utpå kvelden var vi innom kafé 44, som er Stockholms autonome samlested, kafé og scene. Her ver politiet selvfølgelig godt representert med spanere. Grupper med henholdsvis Høyreekstreme og Venstreaktivister gikk rundt i byen og skulte på hverandre, men det ble ikke rapportert om større trefninger inne i Stockholm. Søndag morgen kom vi ossi bilen og kjørte hjem til Trondheim, på glatte veier gjennom svenske skoger. Alt i alt vil jeg påstå at vi oppnådde et godt resultat, og vi får håpe at Salem kommune neste år for gjennomslag for å forby denne høyreekstreme og sinnsyke Hatmarkeringen. Man kan ikke la slike grupperinger spre hat og frykt ut i samfunnet, og alle som mener mennesket er verdt noe som helst burde være med på slike motstandaksjoner. Kampen fortsetter, nazismen og fascismen skal og må knuses.

Fornuftige julegaver!

Sitter og hører på radioen at det oppfordres til å kjøpe solidaritet med fattigfolk utover kloden som julegaver i år. I tillegg kom jeg over samme oppfordring i Serendipitys blogg for en tid tilbake. Derfor velger jeg å kaste meg på bølgen og spre ordet. Kom igjen, gjør det! Folk trenger ikke halvparten av dritten de får hvert år likevel. Har man ikke spenn til det, går det jo også an å bygge noe, tegne ett eller annet, eller skrive et personlig brev og skryte litt av folk du sender til. Slikt hjelper på stemninga i ei ellers stressa juletid med spissrotgang mellom forskjellige hysteriske selskaper og etegilder i klassen midtvintersblot. Uansett, det går an å trives likevel. Nyhetene kan fortelle at noen driver og er ekkel og gjør seg til i Paris. Det sås tvil til hvilken fraksjon som driver og kjekker seg, men dumt er det uansett. Europa brenner, og vi går en spennende tid i møte... Uansett, nå er det tid for middag, så vi snakkes.

November'n dør og Bokkafeen har 25års Jubileum!

Omsider har jeg avlevert semesteroppgaven for høsten. Puh... Denne gangen innenfor feltet demokratiteori. Etter noen uker med lesning og noen dager med skriving står det mer klart for meg enn noen gang at disse filosofene kanskje burde vurdere å forenkle språkbruken sin en del om de faktisk ønsker å få gjennomslag for teoriene sine. Hovedmannen i oppgaven for denne gang var J. Habermas, og hans forklaring og forsvar av den deliberative demokratimodell ved hjelp av hans diskursteori (kanskje bedre kjent som diskursetikk.) Anyway, dagens boktips er Den norske oversiktsboka "Kommunikativ handling og Deliberativt demokrati." av Eriksen og Weigård. Denne tar i alle fall sikte på å være tilgjengelig/forståelig den ikke ukjente "mannen i gata". Vel litt over til han, Folk i gata altså. I helga har Ivar matlaus bokkafé på Svartlamon og Uffa 25års jubileum. Femogtyve år på dugnad! Det burde vel kunne tas som sterke empiriske bevis på at det fortsatt finnes folk i verden som ikke nødvendigvis ser det som sin hovedoppgave i livet å jage etter penger for å kjøpe ting de ikke trenger for å imponere naboen. (Når det gjelder ting, ikke kjøp julegaver i år, lag dem i stedet! Jeg ønsker meg dorullnisser eller kvitteringer fra Amnesty.) I den anledning blir det foredrag og filmvisning, samt en aldri så liten fest! Det spennende nå blir å kombinere denne helga med det faktum at jeg har ansvar for min mors bikkje fram til søndag. Den lille dvergpuddelstakkaren bruker mye av tiden sin på å pipe og være nervøs for sine ukjente omgivelser, når han da ikke glemmer seg og begynner å renne kåken rundt med sokkene mine, uten å finne ut om han skal spise dem, eller ta dem med tilbake til meg slik at vi kan sloss om dem. De gamle lamobikkjene på sin side ser dumt på den lille pelsfilla som forsøker å knulle dem i kneet når vi er ute og pisser. Utover dette er det på tide å gratulere Ungdomshusmiljøet i København med den nylig inngåtte avtalen med kommunen! Etter lang tids kamp, med aksjoner og demonstrasjoner innså politikerne omsider nødvendigheten for et slikt hus og sa seg villig til å delta i forhandlinger. Men de kunne jo nesten ikke gjøre noe annet etter at politiet tabba seg ut og helt faktisk gikk til angrep på demonstasjonen, uten at aktivistene kastet stort annet enn skeptiske blikk deres vei. Nermere 400 urettmessig arresterte, og en del mødre og barnevogner drukna i gass ble for drøyt for offentligheten å tåle. Dermed ble det forhandlinger, og nå puster begger sider i konflikten litt lettere, hvis man ser bort i fra den mørkeblå fløya i politikken, som ikke i det hele tatt kan forstå at man skal kunne drive Unddomshus uten å betale leie til markedspris. Som om andre mer "trygge" og detaljstyrte undomstilbud rundt omkring gjør det? Faktum er vel heller at det er denne typen steder som sluker absurde mengder penger gjennom lønninger til sosialarbeidere, driftstilskudd til kafeløsninger som ikke bærer seg økonomisk også videre i det vide og breie, mens de autonome ungdomshusene lever og ånder i beste velgående på frivillig arbeid.(I den grad man mottar offentlig støtte er det for å holde huset stående og taket tett.) Men gud forby selvstyre! Det kunne jo føre til at folk utvikler en personlig ansvarsfølelse for det de driver med! Uansett, i kveld dag og i kveld skal jeg jobbe med Ivar matlaus jubileet, vel og merke uten en krone i lønn. Vi skal nok på tross av det ha det hyggelig tenker jeg. Tjo hei!

svar til anonym sin kommentar.

Ja, jeg ser problematikken rundt situasjoner hvor man må oppnå et vedtak og kanskje har for liten tid til å sikre konsensus. (Det er jo ikke noen hemmelighet at konsensusbaserte beslutningsprosesser kan kreve mye tid. Så hva man skal gjøre finnes det ikke noe fasit på trur jeg ikke. Likevel er det flere håndgrep man kan ta for å lette prosessen. Enkelte grupper bruker begrepet konsensus minus 1. Noe som henspeiler på at gruppens vedtak ikke kan stoppes/blokkeres av en enkelt deltaker, slik at man trenger to uenige for en blokkering. Ikke optimalt, men bedre enn ren flertallsvotering. Videre kan man si at det selvfølgelig kan oppstå situasjoner hvor folk føler seg "presset" til å godta et vedtak fordi gruppen som helhet virker som om de er helt for, og man ikke vil være en brysom aktør i fellesskapet. Likevel er det viktig i en slik prosess å få belyst og gjort rede for alle synsvinkler, spesiellt dissens, fordi tanken jo er at en beslutning bare kan legitimeres ut i fra alle i gruppen skal kunne anse det som sin personlige beslutning. Teoretikere på feltet anbefaler blandt annet på det sterkeste at man krever at hver enkelt tilstede på møtet gir klart uttrykk for enighet eller uenighet. Stille konsensus (den som tier samtykker) bør unngås, da dette åpener for at folk lettere kan føle seg presset av det uformelle holdningsklimaet i gruppa. Det viktige er at eventuell dissens blir gjort kjent og adresseres aktivt, slik at man får større klarhet i hva uenighetene dreier seg om, og dermed kan inngå en rasjonell deliberasjon for å finne felles grunn til et kompromiss alle parter kan leve med. Konsensus er dermed å anse som et slags ideal for beslutningstakning i grupper. Noe av nøkkelen her tror jeg er å huske at konsensus fungerer bedre jo mindre gruppen er. Altså, jo større gruppe, jo mer rigide handlingsregler og møtestrukturer kreves. Prisen man betaler for dette er desverre større treghet i systemet. Jeg ser poenget ditt og er enig i at man kan få problemer med situasjoner som krever beslutning på begrenset tid. Kanskje dukker det opp siuasjoner hvor gruppen velger å anerkjenne at konsensus er såpass langt unna at man må ta i bruk en votering for å få til en løsning. Likevel trenger man ikke nødvendigvis å innføre votering som standard for beslutningstakningen. Når det gjelder spørmålet om: når er konsensus nådd? Så foregår dette typisk ved møteleder/ordstyrer på et "naturlig" tidspunkt i diskusjonen etterspør om hvorvidt konsensus er nådd. På dette tidspunkt er det selvfølgelig viktig at man har et formulert forslag til vedtak klart. Deretter holdes det en slags "votering" hvor deltakere gir aktivt tegn for eller mot forslaget, ved hjelp av håndtegn eller lignende. Sånn sett kan man se det som en avstemning, men forskjellen er at man ideelt sett ikke forholder seg til det hele som en flertallsvotering/beslutning. Altså er ikke konsensus å anse som et perfekt system, men i det øyeblikket gruppen som helhet går inn i diskusjonen med en klar bevissthet om konsensus som mål, vil man i de fleste tilfeller komme til en sunnere og mer demokratisk beslutning, tror jeg.

Consensus as an alternative to voting

Proponents of consensus decision making view the traditional, majoritarian voting process as undesirable for several reasons.

Voting is regarded as being competitive, rather than cooperative, framing decision-making in a win/lose dichotomy that ignores the possibility of compromise or other potential solutions.^[2] Additionally, majoritarian rule is also often viewed as disempowering or alienating, subjecting a minority to the rule of a majority position.^[3]

Proponents of consensus often submit that this 'tyranny of the majority' exacerbates the problem of partisanship and can reduce group cohesion and effectiveness.

Lastly, advocates of consensus frequently state that a majority decision reduces the commitment of each individual decision-maker to the decision. Members of a minority position may feel less commitment to a majority decision, and even majority voters who may have taken their positions along party or bloc lines may have a sense of reduced responsibility for the ultimate decision. The result of this reduced commitment, according to many consensus proponents, is potentially less willingness to defend or act upon the decision.

Fin vits...

Q. What does an anarchist taxi service look like? A. The driver-passenger relationship represents an essential hierarchical relationship which must be broken down through long co-operative discussion and decision-making. Once all the occupants of the taxi are on equal terms, and those external to the taxi are aware and comfortable with their freedom to associate or disassociate with those within the taxi, discussions of possible destinations can begin in earnest. ...

Fascistiske Russere, militært Nærvær, Naziscum, og homokirke...

Se på denne: http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/11/15/518318.html Russland flyter i fascistisk retning, noe som egentlig er ganske praktisk for verdens media, fordi det tilsynelatende gir oss en sterk og skummel fiende å fokusere på, i tillegg til terrorspøkelset Al-Quaeda selvfølgelig. Men litt på den seriøse siden, Russland holder på å bli totalitært, og det synes i allefall jeg er jævla skummelt. Samtidig tror jeg vi kan banne på at USA kommer til å utnytte dette faktum til det fulle for å samle sin egen befolkning. Dere kjenner leksa, felles fiende og alt det der. Krigen i Afganistan raser videre. Ja dere leste riktig, KRIGEN. Det faktum at ganske mange nekter å kalle det synes jeg er til å grine av. Hva tror dere egentlig, at alle de som plutselig finner seg selv ute i ørkensanden med begge beina sprengt av og noen minutter igjen å leve før de blør ihjel synes det er noe som helst greiere fordi det ikke er soldater fra USA (Som har gitt sin offensiv det klingende navnet "Operation Enduring Freedom" selv om man burde se det i øynene og innse at et bedre navn på denne operajonen heller burde vært "Perpetual WAR"). men soldater fra Natos stabiliseringsstyrke som gjorde det?! Norge er i krig, ingen tvil om det. For ei stund siden var det stor ståhei i media fordi en Norsk soldat ble spregt i filler av ei stridsvognmine nede i Afganistan rett ved Meyhmane leiren. Selfølgelig er dette tragisk, men når Dagbladet samme dag trykker (på nett i alle fall) en skildring av en annen gruppe norske soldater som hadde trefninger med Talibansoldater, og "fikk utsatt fienden for ildgivning og nedkjempet ca 25 stykker", da blir jeg litt dårlig. Javisst, Taliban er en fanatisk islamistisk gjeng med gærninger. Men er det virkelig slik at nordmenn blir drept, mens andre folk bli "nedkjempet" og "utsatt for ild"? Jeg reagerer på ordbruken, når skal vi kalle drap for drap? Ble den norske soldaten drept, men ikke "utsatt for ild" fordi han ikke var i krig, men dreiv og stabiliserte? Man kan si mye stygt om USA, men de har i allefall sagt åpent at de er ikrig. Når skal Norge gjøre det samme? Nåh, nok bitching om midtøsten. Jeg sitter og hører på NRK alltid nyheter på radio (anbefales, selv om det kan bli litt repetativt), som i dag kan meddele at en eller annen nasjonalistisk gruppe har drevet og hengt opp rasistisk propaganda på grønnland i Oslo, med budskap som spiller på fremmedfrykt og påminnelser om at disse folka er mer kriminelle enn andre. Så de finnes der ute enda ja. Folk som har huet så langt opp i ræva at de fortsatt tror innvandrere (vel og merke av den brune sorten) faktisk er mindre verdt enn andre mennesker her i landet. Har det falt dere inn at den massive fremmedgjøringa de blir utsatt for gjennom media og hverdagsrasistisk kultur muligens gjør at de ikke føler det er særlig verdt det å bli integrert i norges "hvite rene kultur?" Hva kan man si!? Jeg håper dere blir tatt på fersken av store brutale somaliere eller pakkiser neste gang dere tøver rundt med nazipropagandaen deres. Vel, nok syting og hat for i dag. Kirkemøtet har vedtatt at det åpnes for lokal selråderett med hensyn til hvorvidt homoer og lesbiske skal kunne få ansettelse i den norske kirke. Way to go! (Kom akkurat nå på den tøffeste Homoaktivist-tskjorta jeg noensinne har sett, med det klingende slogan: "Not Gay like in happy, but queer like in Fuck you!") Anyway, godt nytt fra kirkefronten altså. Nå skal jeg ta helg trur jeg. Vel og merke etter at jeg har grubla enda litt på hva Habermas legger i begrepet deliberativt demokrati. (Tips om lett tilgjengelige og gode nettressurser om emnet mottas med takk.) God helg, og skål.

Tidlig en Tirsdag...

Kaffe og sigaretter, the breakfast of champions! Det er altså nå en jævlig tidlig start på en kald Tirsdag på østbyen i Trondheim. Jeg har nettopp kommet meg på beina, sitter og manner meg opp for å ta tak i dagens kamp med tåkete teoretikeres politiske filosofiske betraktninger om hva som kan legitimere demokratiet. Likevel innser jeg altså at det er litt tidlig for den slags, så jeg setter over mer kaffevann og spiser en bolle havregryn for å dekke over ubehaget fra siggen. (Ja jeg veit det er usunt.) Snøen har begynt å vise seg i Trondheim, og det er kaldt som faen. (Dette er ikke et språklig virkemiddel, det er faktisk faens så kaldt!) Nå er det første gangen på år og dag jeg legger inn noe her, så det går litt treigt, og jeg skal ikke kaste meg inn i noe dypsindig samfunnskritikk sånn helt med det samme. For håpentligvis finner jeg noe å klage konstruktivt over senere på dagen, eller i morgen. Men anyway, tips alle du kjenner om at jeg er igang igjen, og at jeg nok engang ikke har noe å si mesteparten av tiden.

The Group of Eight

G8 (gruppen av åtte) er en koalisjon av de syv ledende industrinasjonene i verden: USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia (G6, 1975) og Canada (G7, 1976). Russland ble invitert til å delta i 1998 og ble medlem i 2002 (G8), til tross for at landet ikke tihører verdens ledende industrinasjoner, derfor deltar ikke Russland på alle møtene.

G8-landene møtes årlig for økonomiske og politiske samtaler mellom dets statsoverhoder, og mellom andre politikere og embedsverk. G8 er av noen (særlig kritikere) blitt kalt en «uoffisiell verdensregjering».

De årlige møtene er ofte mål for antiglobaliseringsprotester. Foran G8-toppmøtet i Skottland i 2005 ble konsertarrangementet Live 8 arrangert samtidig i alle G8-landene, for å forsøke å presse G8-lederne til å slette all u-landsgjeld og gjøre slutt på sult og fattigdom i Afrika. Det ble også avholdt en konsert i Johannesburg i Sør-Afrika for å markere Afrika og kontinentets problemer.

(Kilde: wikipedia.)

Dette er altså gutta som styrer showet! For som vi alle veit, penger er makt og Mammon er gud.

I år har jævlene valgt å innta byen Heiligendamm utenfor Rostock i Nordtyskland.

Tidspunktet for dette klanmøtet er 5-6. Juni. Byen kan forsåvidt kalles et tettsted, og det er ikke tilfeldig at de velger slike småsteder for møtene sine. De er nemlig redde for den enorme mengden aktivister som hvert jævla år gjør sitt beste for å vise sin motstand for hele denne grotesk jævlige svartmessa av et maktovergrep. De anser altså en småby som lettere kontrollerbar og forsvarbar. Her burde altså noen bjeller begynne å ringe.

Her er g8s agenda for møtet (i følge deres egne nettsider...)

Investment, innovation, sustainability

In its economic policy agenda the German government addresses issues of fundamental importance for stability in global trade and financial relations.

• Renewed impetus in discussing strategies aimed at reducing global imbalances (current account deficit in the United States, insufficient growth in Europe and Japan, growing foreign exchange reserves in Asia).

• (USA får altså dårligere og mer ubalansert økonomi. (les:http://en.wikipedia.org/wiki/Current_account_deficit) De er bekymra fordi de tydeligvis taper penger, noe vi allerede har begynt å se konsekvensene av, som for eksempel oljekrigen i midtøsten.)

• Discussion of measures aimed at improving systemic stability and transparency of financial markets.

• (Altså, hvordan skal de bedre kunne kontrollere markedet, og dermed gjøre seg enda fetere på de fattiges bekonstning.)

• G8 commitment to freedom of investment in industrial and emerging countries. Addressing of global investment conditions. Discussion of the social dimension of globalization.

• (Det gjelder å bekrefte for seg selv og verden at eliten ønsker å beholde og styrke sine muligheter for å kjøpe opp og utnytte og undertrykke de som måtte finne på å yppe seg.)

• Dialogue on the central importance of innovation in knowledge-based societies and the need to strengthen the protection of innovations against product and trademark piracy.

• (Høvdingene skal med andre ord sitte og vite hvem som styrer showet samtidig som, og på grunn av at de eier alle patentene og selskapene.

• Challenges posed by the need for sustainable use of resources. Key importance will be attributed to the subject of energy efficiency. Global efforts to prevent climate change and the Kyoto Process will play an important role.

• (De begynner å innse at de har skutt seg sjøl i beinet!)

I det store og hele burde det være rimelig klart

hva de holder på med.

De er ute etter å

kontrollere hele greia,

og folks frihet står på spill.

Men som vi ser finnes det håp.De har blitt folkesky, og syness tydeligvis ikke den massive folkelige motstanden mot gutteklubben ugrei er noe særlig trivelig. De forstår at stadig flere har noe seriøst mot dem, og forsøker å kvele pressedekninga av motstanden ved å gjøre møtene mindre tilgjengelige. Samtidig er de bekymra for miljøet og hvordan de skal kunne redde seg ut av den katastrofen de har satt seg selv i. Det går nedover, de veit det, og det kommer til å gå ut over oss.

Nettopp derfor er det viktig å vise sin avsky og motstand mot denne totalt urettferdige og forferdelige elite-kulten, før de tramper oss helt under hælen.

Kan du komme deg til Tyskland, eller gjøre noe annet for å vise dem at de tar feil, gjør du verden en tjeneste.For verden er ikke de svina, men oss folka de kødder med.

Støtteerklæring til Køpi.

Støtteerklæring til Køpi.

Berlin. Køpi ble solgt tirsdag 08.mai, 2007. Samfunnet blir stadig kaldere, og høyrevinden blåser iskald over Europa. Køpi er Nordeuropas største autonome hus, noe som betyr at enda ett av våre viktigste fristeder blir satt i fare. Fra Tyskland meldes det at 40 hus har blitt storma i den siste tida. Myndighetene sier de forsøker å hindre oppbygningen av en venstreradikal terror-organisasjon. Dette ser vi kort tid etter rivningen av Ungere'n i København, og samtidig som Blitz er under sterk kritikk for å markere sin avsky mot NATOs utenriksministermøte i Oslo. Også her har politiet begått overtramp og misbrukt sin makt. Etter å ha arrestert 260 aktivister på vei hjem fra demonstrasjon, ble huset storma, og noen kasser med murstein ble konfiskert som våpen. Hvordan i all verden kan vi godta denne normaliseringa og ensrettinga av alternativ kultur?! Hva gjør vi nå?! Vi ser med avsky på salget av Køpi, og vil med dette sende vår fulle støtte til våre tyske søstre og brødre. UFFA Allmøtet. Berlin. Tuesday the 8th of May, 2007 Authorities sell Køpi. Society's getting colder, and the rightwing vind is blowing icy across Europe. Køpi is the largest autonome house i northern Europe. This means that another one of our most important free places is in danger. In Germany 40 houses has been raided the last few days. Authorities say they are hindering the organisation of a leftwing radical terror-organisation. This is what we get a short time after the clearing and demolition of Ungdomshuset in Copenhagen. At trhe same time Blitz in Oslo is under massive pressure for showing their disgust for NATO's Conference for foreign ministers beeing held in the city. Here to the police crossed the line and misused their power. After arresting 260 activists leaving the demonstrarion, the house was raided and some bricks were confiscated as weapons. How could we possibly accept this flattening and death of alternative culture?! What can we do now?! We oppose and condemn the selling of Køpi, and wish to express our full support to our German sisters and brothers. UFFA For the housemeeting.

Update fra Gregusgata

Hei! Så har jeg fått tid til å tulle meg rundt litt inne i nye kåken. Vi har revet en lettvegg, samt langt nytt gulv på soverommet. Ellers er mye rart frakta og henta fra gratisbutikken, vi har gravd litt ute i gården, og stabla litt frem og tilbake på boksene på stua. Kort sagt, det blomstrer og man ordner masse greier, mer eller mindre konstant. I tillegg har vi gjort en del utenfor uffa, jeg har fiksa verktøy til uffadugnad på onsdag kl 14, og i kveld får jeg forhåpentligvis klipt meg. Ser ut som det blir ei rolig helg, men det får bare våge seg. Vi snakkes folkens..

update..

jepp. nå har jeg da omsider fått fiksa PCen min! trur jeg i alle fall... Nytt operativsystem XP for alle penga! Ellers noe nytt? mmm, vel. jeg leser litt fag med tanke på å ta noen eksamener til våren. Dragvoll frister ikke sånn veldig, men skal man ha en utdannelse, ja da må man åpne ei bok fra tid til annen. Egentlig skulle jeg til Oslo i helga, men grunnet kommunikasjonstrøbbel med han som skulle kjøre bilen, (jeg trudde bilen var ødelagt!), så kom jeg meg ikke nedover. Ikke noen Victimised konsert, ikkeno Asta Kask på Blitz, ikke no Ingen utvei heller. Kjipt. og mens vi snakker om kjipe ting... Den siste tidens største sjokk: Tom er død. Han ble bare funnet i senga si en dag, død... Jævlig, jævlig, jævlig å miste kompiser på den måten. Hvil i fred mann. Så lenge punken lever, ja da lever du også. Hva kan man si???! Jeg skal bli flinkere til å blogge, jeg lover.. ciao folkens....

Trondheim i Februar...

...er regn! Akkurat nå er det et par plussgrader og regn her i Trondheim, jævla kul vinter med andre ord... men, det er lørdagskveld og gode greier. I kveld bærer turen til Ramp på lamon, for å høre på reggaeDJ's og drikke litt øl. Det er desverre ei stund siden jeg har fått oppdatert denne siden, fordi jeg enda er husløs og derfor mer eller mindre nettlaus. Men anyway, har det skjedd noe spennende siden sist? Helt egentlig hgar jeg ikke foretatt meg noe særlig revolusjonerende. Som alltid på denne tiden har jeg selvfølgelig i det siste løpt rundt mellom kontorer og postkasser, banker og mer kontorer, for å få i boks studiene utover våren. Faktisk har jeg til og med vært på forelesning et par ganger. wohoo! Jeg skal være flink! Ellers blir det snart kåk, bare knappe to uker igjen før mia og jeg flytter inn. Det bli digg! Vi snakkes gærninger! ps: gratulerer til kristiane som også har kasta seg på bloggerbølgen. prate skit og leve lenge!

nuh

jupps, hva skal man si. Snart, det vil si til uka, begynner den store kontorrunden hvor jeg skal finne ut hvordan jeg skal få livet til å rotere rundt en mest mulig produktiv akse. (Jeg akter IKKE å ta diskusjonen om hvorvidt dragvoll er egnet sted for produktivitet, men okei.) For øvrig skjer det ikke mye spennende akkurat nå, bortsett fra at jeg er sånn omtrentlig hjemløs, så kanskje kommer jeg å banker på DIN dør! (hehe, ingen fare) Vel, update follows...

Godt nytt år hva?

Jepp jepp, da er det 2007, og jeg har tilbragt hele den første dagen som fullstendig latmann, bare rulla rundt i sofaen og spist og kost meg med dama. Jula var seig med noen fester og slikt, og den "store" nyttårsfesten gikk av av stabelen med middag på villbo, til frihetsparken for å se raketter fra taket på dora, og klokka 0200 sånn omtrent, var jeg faktisk såpass brisen og trett at det var best å avslutte kvelden.. Anyway, vi håper vi kan få til et godt nytt år uansett :)

siste natt i Køben..

Så da var man ved veis ende her nede i Køben. Jeg tar fly i morgen kl 0945 fra CPH-OSL og OSL til TRD kl. 1300. Det har på mange måter vært en bra opplevelse å bo her nede, men det har også tatt på, i hovedsak fordi jeg hele tiden har savnet kjæresten min der hjemme. Men det er over nå! Nå kommer jeg hjem! Hum, så hva har skjedd i det siste? Jeg fikk avlevert mine siste skoleoppgaver, og har fått deltatt i enda to demonstrasjoner for ungdomshuset her nede. Demoen torsdag d. 14. des. var det ca3-4000 oppmøtte, og som sedvanlig hadde den ikke noe som helst innvirkning på de steile politikere. Etterfølgende, nå på lørdag, ble det avholdt enda en demonstrasjon. (ca 1000 mennesker.) Denne gikk ikke like godt, kan man si. Politiet reagerte kontant med å sperre for demonstrasjonen, da det ikke var informert om noen rute for demonstrasjonstoget, samt at en del av demonstrantene var maskerte. Deretter brøt det ut gatekrig på Nørrebro. Enkelte unge kasta malingsbomber og fyrverkeri mot politisperringene, og politiet svarte med tåregass. I panikken som fulgte spredte demonstrasjonen seg utover bydelen og utvikla seg til opptøyer, med bål i gatene, hærverk mot banker og store forrestningskjeder, samt steinkasting mot politiet. Undertegnede var ikke med i voldsbruken, men var en del av demonstrasjonstoget, og observerte utviklingen fra innsiden av "kampsonen", kan man si. Man kan vel si at det er virkelig synd det skulle gå så langt som det gjorde, men det er fortsatt ikke til å komme utenom at det har vært en lang vei frem til denne hendelsen. De unge har over hodet ikke møtt særlig hjelpsomhet fra politisk hold i forhold til å finne en løsning på saken. Politikerne skapte problemet ved å selge huset og bryte avtalen de hadde med de unge, og har i mange år nå overhodet ikke vært seriøst interressert i å finne en løsning og rette opp feilen DE gjorde. Så etter mange år, med utallige kjempesvære fredelige demonstrasjoner til ingen nytte, synes jeg faktisk det er forståelig at begeret renner over, at frustrasjonen fremprovoserer en følelsesmessig eksplosjon. Selvfølgelig er det trist at det må gå så langt, men de unge har prøvd alt annet. de står med ryggen mot veggen, og føler seg forrådt. (Et synspunkt jeg støtter) Så nå får vi se hva politikerne velger å gjøre, det er fortsatt bare de som sitter med nøkkelen til en god løsning på problemet. En ting er i alle fall sikkert, Ungern har nå større støtte enn noen gang fra de europeiske autonome miljøer, og huset vil bli forsvart like til sistemann bæres ut derifra i jern. Rent personlig må jeg bare si: Fingrene væk! Ungdomshuset bli'r! I morgen får jeg ENDELIG møte mia igjen, jeg gleder meg!

I like too many things and get all confused and hung-up running from one falling star to another till i drop. This is the night, what it does to you. I had nothing to offer anybody except my own confusion. —Jack Kerouac

Kronikk.

Frihet forutsetter deltagelse.

"We are convinced that freedom without Socialism is privilege and injustice, and that Socialism without freedom is slavery and brutality." [The Political Philosophy of Bakunin, p. 269]

En punkers aggressjon er ikke mot mennesker... Men heller mot et system skapt av mennesker, mot bedre vitende. Mange ser Punk kulturen som en ren pøbelbevegelse, konsentrert rundt et ønske om å ødelegge så mye som mulig. Ganske enkelt en destruktiv bevegelse. Dette er langt fra sannheten.

Den ideologi som er mest utbredt innen punk-kulturen er Anarkismen, så vi skal konsentrere oss om dette begrepet. Selve ordet får mange til riste på hodet og tenke kaos. Dette er feil.

Når man ser på hendelsene oppe på Nørrebro i København på søndag den 24.9-06 får man lett en følelse av at dette er vel unødvendig, og det kan man sagtens ha en viss dekning for å si. Likevel må man gå dypere ned i Anarkismen teori for å finne en forklaring på hvordan slike hendelser oppstår, og hvorfor man ikke skal være så rask til å dømme denne type frustrasjoner som rent idioti.

Ordet Anarki kommer fra gammel gresk “An-Archos”, og kan best oversette med “uten leder”. Her skal man være oppmerksom på ordene. Uten leder, sier man, men betyr dette kaos? Spør du en Anarkist, spør du meg, vil du få svaret Nei. En Anarkist tror på likeverd og frihet, vil vi si. Grunntanken er at all statlig regjering og hierarkisk kontroll er feil. Man ønsker å bygge et samfunn hvor alle har direkte kontroll over sin egen hverdag. Sagt rett ut, man ønsker et direkte demokrati.

Den rådende ideologi på verdensbasis er som kjent kapitalisme. Man har bygget en verden på tanken om at det frie marked vil kunne skape goder for alle, gjennom konkurranse. Selve den kapitalistiske grunn er bygget på tanken om at uendelig vekst er mulig, så og si. Er det slik, er dette tilfelle? En sosialist vil si nei, en Anarkist vil rope det ut, et rungende nei! Problemet er nettopp konkurranseprinsippet. Man konkurrerer om godene, om den største mulige del av kaken. Men der det skapes vinnere, vil det også nødvendigvis skapes tapere.

Det er her man ser det klart, hvordan det kapitalistiske system legger opp til en hierarkisk samfunnsstruktur, hvor man har makt og inflytelse basert på hvor mye ressurser man har, i form av penger, selvfølgelig. Etter hvert som forskjellene blir større og større, vil de som faller bak få større og større vanskeligheter med å tilegne seg innflytelse, i takt med at større og større deler av de tilgjengelige ressurser samles på stadig færre hender.

Er dette rettferdig?

Er ikke dette langt fra det vi vanligvis forbinder med selve begrepet demokrati?

Vi mener altså at demokratiet mer eller mindre er satt ut av spill, og hva skal man så gjøre?

Anarkismen sier gjør det selv. Gjør det selv alle sammen. Er du direkte berørt av eller involvert i en sak, skal du også ha rett til å delta direkte i en demokratisk prosess hvor man avgjør hva man skal gjøre for å løse saken. Prinsippet er enkelt, aldri oppgi selvråderetten. Et hvert menneske er sin egen lovgiver, rett og slett. Vi er alle Autonome (fra gresk Auto nomos, som betyr selvlovgivende) av natur. Her kan man for eksempel støtte seg på Immanuel Kants teorier. Man er autonom i kraft av å være et rasjonellt tenkende vesen. Nå jeg tar et valg, hvorvidt jeg velger å godta den og den loven, eller om jeg velger å ikke godta den og den loven, så er det forsatt mitt valg, det jeg selv som må ta valget. Denne kvaliteten deler alle mennesker, og dette anerkjenner vi som et gitt faktum. Det er jo nettopp dette som ligger bak ideen om demokratiet som styreform i det store og hele. Vi anerkjenner hverandres frihet på grunnlag av den frie vilje. Anarkismen tar konsekvensen av dette og sier; gjør det selv. Lev etter dette prinsippet i dagliglivet.

Men i hvor stor grad kan dette være mulig?

I realiteten begynner man i det små, i dagliglivet. Man begynner med et ungdomshus, for eksempel.

Og hva er egentlig ungdomshuset, i København, Oslo, Trondheim, Hamburg eller andre steder? Det er et sted hvor man arbeider frivillig, i felleskap, for å få til noe. For å skape en opplevelse. Her har vi mennesker som steller i stand folkekjøkken, så man får noe å spise. Her kan man komme og bytte et måltid i arbeidet med å være med å lage maten, for eksempel. Man kan være arbeider under en konsert, man kan være snekker, maler, til og med bokhandler for en dag. Og man får noe igjen for det, man får alt huset har å by på av kulturelle aktiviteter.

Man får felleskap. Man har muligheten til å komme på allmøtet (i Ungdomshusets tilfelle “mandagsmøtet”), hvor man avgjør gjennom direkte diskurs, i direkte demokrati, hvilken kurs huset skal ta, hva man skal bruke det til i fremtiden. Her er man deltagende, og dermed også fri.

Er ikke dette en fristende tanke? Å være del av et felleskap hvor du har like mye du skulle sagt som alle andre, helt uavhengig av hvor mange penger du har i lommen, hva slags klær du har, hva slags Gud du eventuelt bekjenner deg til. Bare så det er nevnt; det finnes ingen krav om merkelig hår og skinnjakke for å komme på ungdomshuset!

Se for deg at du velger å bli en del av dette, og opplever denne friheten direkte på kroppen, ville det ikke føles meningsfylt?

Vi tror på at mennesker som tar ansvar for sin hverdag direkte, og ser hvordan andre rundt dem gjør det samme, faktisk utvikler sin respekt for andre menneskers arbeid gjennom denne felleskapsfølelsen. I en sådan situasjon spiller det ingen rolle om henne du står og vasker koncertsalen sammen med er datter av statsministeren eller skomakeren. Vi arbeider sammen, og får igjen for det. Ikke i form av penger, men i form av direkte innflytelse over hverdagen vår.

Kanskje er det ikke mulig å oppnå et utopia. Kanskje er ikke mennesker sterke nok til å kunne leve i en verden hvor man tar fullt og helt ansvar for sine handlinger, og får sin frihet i lønn. Men det er ikke noe godt argument for å la være å forsøke. Det finnes nemlig grader av alt. Et hvert skritt mot Anarkiet er positivt, fordi det er nærmere demokrati.

Jo flere felter og områder i samfunnet som organiseres på denne måten, jo større vil friheten være. Man vil kunne se direkte hva ens hodninger og handlinger avføder av resultater. Fra dag til dag, fra avgjørelse til avgjørelse. Her igjennom vil man få en større ansvarsfølelse, ikke bare for sin egen frihet, men også for andres.

Nørrebro, søndag 24.09.2006. En demonstrasjon for bevaring av ungdomshuset i København går i stå. Demonstrantene blir stoppet av politiet fordi stemningen i demonstrasjonen blir for opphetet. Politiet legger til grunn for inngripen risikoen for hærverk, noen av demonstrantene har maskert seg. Politiets erfaring er at maskerte demonstranter har startet opptøyer før, derfor mener de det sannsynlig at det kan skje igjen, og griper inn. Er denne inngripen riktig? Her kan man debattere frem og tilbake langt utenfor grensene for denne teksten, alt etter som hvilke kilder man bygger sin informasjon på, så vi skal ikke ta den fulle diskusjon.

Men man må spørre seg selv, hva symboliserer en mengde panserkledte politimenn med biler, våpen og sirener for disse unge Anarkister? Det er nettopp hierarkiet. De ser slutten på sin frihet. Slutten på det de har bygget i felleskap der oppe på Jagtvej 69. De blir redde og frustrerte. De er forbannet fordi de ble lurt. Huset ble jo tross alt solgt, selv om de hadde fått bruksretten til det noen år tidligere.

Jeg er imot voldsbruk utover selvforsvar, jeg er imot umotivert hærverk.

Kanskje var det feil av demonstrantene å kjempe mot politiet, men tenk på hva de har å tape! Utrolig mange timer har disse unge arbeidet på ungdomshuset, sett det utvikle seg og blomstre, sett kreativitet og livslyst i fri utfoldelse, og sett tusenvis av gjester nyte godt av deres kulturtilbud. Det synes jo nesten umulig å forklare hvorfor en skoletrett gutt på 18 år er villig til å stå barvakt i ti timer på en lørdag uten et øre betalt. Men det skjer jo faktisk, omtrent hver helg! For ikke å snakke om de utallige mennesker som er oppe på en søndags morgen, ikke bare i København, men faktisk rundt om i hele Europa, for å vaske koncersaler og kafè lokaler, av den ekle grunn at det er nødvendig. Det er troen på samarbeid som driver dem. På dette nivå fungerer Anarkismen, og den fungerer godt! Dette huset, på lik linje med alle Autonome hus, har vært, og er, en plass som gir mer mening til tilværelsen, nettopp gjennom måten det drives. Spirene til et Autonomt og dermed rettferdig samfunn står på spill.

Slik tenker vi Autonome.

Jeg og mange andre tror altså på et aktivt folkestyre. Dette fungere om man anerkjenner hverandre som likeverdige, uavhengig av status og penger, kjønn og etnisitet. Vi er mennesker, vi er sosiale av natur, og vi tror på å bruke våre sosiale evner for å bygge hverandres frihet.

Hva skiller oss fra dyrene, om ikke vår evne til å tenke selv? Det burde være unødvendig å leve i konstant konkurranse, når det finnes muligheter for å være frie, på grunnlag av vår rasjonalitet som mennesker. Dette er et faktum:

Frihet foutsetter deltagelse.

oppdatering...

Så da var det på tide med en liten oppdatering på københavnfronten. Klokka 12.00 Tirsdag gikk Faderhuset ut med pressemelding og avviste "fonden jagtvej's" siste bud på kjøp av Jagtvej 69/ungdomshuset i københavn. Budet var i overkant av 13 millioner, noe som ville gitt Faderhuset et overskudd på godt over 10 millioner DKK. Med andre ord står det nå helt klart at det her er snakk om fanatisme og et religiøst kostog mot brukerne av ungdomshuset. Hva skal man si, hva FAEN skal man si?? Så slik det står nå er det aktivister på vei fra hele europa (hovedsaklig norden og tyskland) for å forsvare huset. Så kan man selvfølgelig innvende: Huset er solgt, faderhuset eier det, og dermed er forsvar av huset illegitimt. Dette er er pr. lovens bokstav riktig, men: Huset ble gitt til de autonome i 1982, kommunen solgte likevel, ergo har de solgt noe de ikke eier. Juridisk sett har de nok sikret seg mot dette argumentet ved å konstruere en eller annen regulering (som lovgivere gjerne gjør når folkeskikken går på tvers av deres tørsten etter makt), men jeg mener hva faen!? Her har du et hus som har eksistert i 24 år, som kulturhus, aktivitetssenter folkekjøkken, musikkscene, og ikke minst gjennom alle disse, som en motvekt til den stadig mer forvrengte og forderva turbokapitalistiske kulturen vi ser ta livet av tusenvis av mennesker i verden hver dag. (om man nå skal dra det opp på et globalt/abstrakt plan) En kultur som fordærver miljøet, som sliter ut menneskene gjennom endeløse liv av stress for mer forbruk, og som gjennom sitt krav om effektivitet og profitt truer hele vår medmenneskelighet og evne til empati overhodet! Faderhuset vil rive Unger'n, og har ikke opplyst hva de vil bruke tomta til. De vil rive det ned! Passende symbolsk eksorsime av "djevlene" på Jagtvej, synes du ikke? Endatil kan Ruth (faderhusets øverste religiøse myndighet) i et intervju med politiken.dk, fortelle oss at hun elsker Dr. Phil, og gjerne kunne tenke seg å drive med barneoppdragelse! Så det er altså slik hun vil drive barneoppdragelse! Kaste ut en generasjon kreative unge mennesker, som heller enn å drive gatelangs på speed når de ikke raner gamle kjerringer, heller velger å gå inn i et slikt Autonomt prosjekt og gjøre noe positivt! For Ungdomshuset ER en positiv ting, tvil ikke på det. Til deg som ikke har vært på et autonomt hus før, ta deg en tur! Prøv å se forbi skinnjakkene, bootsa og det spragglete håret, og du vil oppdage at de gjør noe godt. De SKAPER NOE! Det gir dem mening, det gir dem lykke! Og det er det denne fokvakla kvasipresten ønsker å fjerne, ene og alene fordi det ikke er konformt med den hierarkiske maktstrukturen religione hennes foreskriver. Det er trist hele greia. Så nå til helga kommer vennene av huset for å hjelpe til og vise sin misnøye. Det råder stor frykt blandt handelstanden for hærverk og lignende, og det skjønner jeg godt. Likevel skal det presiseres. Ungdomshuset har presisert gang på gang at de ønsker en fredelig løsning, men når man trenges opp i hjørne av urettferdigheten på denne måten, hva gjør man da? Hva skal man gjøre når løfter brytes, så noen kan tjene en krone eller to? (KBH kommune solgte for et par millioner ca) Hva skal man gjøre når frihet viker for penger? Hva skal man gjøre når de ansvarliger lukker øøya for de misgjerninger de har begått? Det er på tide å si ifra! Vi kan kanskje ikke redde verden med å kjempe for ungdomshuset. Vi kan kanskje ikke gjennopprette maktens respekt for folkes mening. Vi kan kanskje ikke vinne. Men vi kan kjempe.

Sinnsykt morsomme greier:

http://www.olsonnetwork.com/stupidessays.htm

Puster igjen...

Våken og puster igjen! Da har jeg omsider våkna og rota litt rundt en kaffekopp og en sigg i noen timer. Det har bare vært hard skriving de siste dagene, og nå, omsider, har jeg levert den siste eksamensoppgaven! Med mindre jeg dumper vil det si at nå er det bare den avsluttende innflygninga igjen. Avisene kan i dag melde om at plastikk oversvømmer verdenshavene våre. Palestinske barn er igjen skutt av Israelse soldater. og det bare fortsetter og fortsetter med tonnevis av jævelskap. Jeg blir nesten bare deprimert av å lese aviser om dagen, hvor lenge kan dette psychosirkuset fortsette?! you tell me, jeg mener, og begynner å håpe at dette mølet brenner og ramler sammen så snart som mulig slik at vi kanskje kan få begynt å bygge noe som ligner en bedre verden etter hvert. (For ja, det er mulig, bare ikke på de premissene vi desperat prøver å bygge et samfunn på i dag!) Det er ingen grunn til å støtte opp om dette lenger, vi må gjøre noe annet! Heldigvis er det da også noen som prøver, og for en gangs skyld ser det ut til at noe går godt for engangs skyld. Saken om Ungdomshuset i København har de siste dagene tatt en litt lysere vending! Så alt er da ikke bare møl... For øvrig er det i dag bare 12 dager til jeg kommer hjem og får holde jenta mi igjen! Nok engang begynner jeg å glede meg som en fjortis! I kveld skal jeg gå på kiosken og kjøpe en boks vin til 35 spenn og ta det derifra! Jeg er selvfølgelig nesten blakk som alltid, men det ordner seg nok, om ikke som du trodde det ville, så på en eller annen måte! Ta det pent gærninger, så sees vi nok!

kapitalismen rettferdig?

Klippet fra Dagbladet:

Den fattigste halvparten av verdens befolkning eier bare én prosent av den globale formuen, viser studien som er utført ved The World Institute for Development Economics Reserarch i Helsinki. Studien baserer seg på tall fra 2000.

Rike blir rikere

- De superrike er til og med enda rikere enn for 50 år siden, sier professor Anthony Shorrocks, lederen for instituttet. Han viser til at hvis verdens befolkning ble redusert til en gruppe på 10 mennesker, ville én person være i besittelse av 606 kroner og de resterende ni ville måtte dele seks kroner.

Mange studier har tatt for seg fordelingen av godene i verden, men forskerne bak denne rapporten hevder grunnlagsmaterialet er det hittil største.

Data fra alle land i verden er med i analysen, enten med et reelle tall, eller beregninger basert på statistiske analyser. Rapporten tar for seg den globale formuen, mens tidligere studier har sett på fordelingen av inntekter.

Med formue mener forskerne hva folk eier når gjeld er trukket fra, jordeiendommer, bygninger, dyr og finansielle midler.

Studien viser at 90 prosent av den private formuen er konsentrert i Nord-Amerika, Europa og i noen land i Asia og stillehavsområdet, som Japan og Australia. Forskjellene på fordelingen av verdens goder er større når man ser på formue sammenlignet med årlig inntekt.

Men studien viser også at mange i den rike delen av verden har en negativ egenkapital grunnet høye lån, og dette fører paradoksalt nok til at de rangeres som fattige i undersøkelsen. Men de konsumerer sannsynligvis mye mer enn befolkningen i u-land.

Og folk påstår at kapitalismen er et rettferdig system, at den fungerer!?

bare en eksamensoppgave til, også er det kun to uker til jeg endelig kommer hjem igjen!

Skrivinga igang...

Helljeah, jeg skriver. Nok egang er det bevist at jeg fungerer best med en deadline alt for nære og stressen liggende uttapå kroppen. Det er nå 24 timer og 25 minutter til jeg skal levere første eksamensoppgave, og først nå begynner det virkelig å komme igang. Hvorfor jeg er så "lat" fram til siste sekund? veitdafaen, men det funker... sjallabais folkens, ta godt vare på dere sjøl. Det er nå 15 dager til jeg kommer til trondheim. Savner dama..

Mandag av den lange sorten...

Det er mandag... og jeg skal skrive oppgave. Innlevering av den neste eksamensoppgaven er på onsdag, og den neste på fredag... huffameg, dette blir en lang mandag... hele uka blir det faktisk...

bakfull

Innflyttingsfest hos julie er barske greier. Rom og cola, rom og cola, og øll, og vin. Det var en riktig hyggelig fest, alle ble snydens kanakkas drita og ræla rundt. Noen sovna, noen sto opp igjen, noen dro avgårde for å kose, og jeg laga dikt med kjøleskapmagneter, tror jeg... Anyway, etter hvert som folk falt av og sovna og gikk hjem og slik, var det bare en ting å gjøre. Lete etter mer å drekke, og kjøre på knallhardt. Så sitter man der plutselig, Julie, ranja og meg, klokka åtte på morran, alt for full, og trøtt og jævlig. Da kommer selvfølgelig deg geniale ideen; dette gulvet er fint å sove på! som tenkt så gjort. Huffameg det var vondt å våkne... I dag er jeg et slakt...

det fine med en blogg...

Det fine med en blogg er at man alltids kan poste et innlegg når man egentlig burde ha gjort helt andre ting. I dag har jeg stort sett bare våkna og vaska gulvet. Kvelden i går gikk ut på å sitte og skrive oppgave frem til panikken og rastløsheten tok tak for alvor, og jeg ble nødt til å rase ut døra for å drikke litt vin. Havna på "juleverksted" hjemme hos ei dansk venninne av Anne, som er ei venninne av meg fra norge. Her ble vi så sittende og drekke og ræle, lage dorullnisser og sipple gløgg. før ferden gikk til den Grå hall på Christiania, for å se støttekonsert for Ungdomshuset. Fosåvidt en bra fest. Her møtte jeg en hippimann som gjorde meg oppmerksom på at jeg glittra, noe jeg tok som et tegn på at han hadde spist noe han kanskje helst burde unngått, men nå i morges innså jeg altså den helt nyktre og logiske sammenheng. Jeg har nemlig i løpet av gårdagen blitt utsatt for Glitter-Angrep! Dere veit, den der typen glitter so er helt finkornet og som setter seg over alt. Derfor, vaske gulvet i dag. Likevel er det selvfølgelig glitter over alt enda, og det kommer nok til å fortsette fremover. I kveld bærer det avgårde til innflyttningsfest hos Julie og samboern. Her er det snakk om en lesbe/homofest, for alle de utvandra norske seksuelle "avvikere" (no offence...) og da skal jeg glittre som juvelen i krona. Nå er det 19 dager til jeg lander på Trondheim lufthavn.. Ta det pent folkens. og mia er forstsatt finest...

From Ashes Rise!

Nightmares av "From Ashes Rise" sannsynligvis en av tidenes beste aller beste hardcoreplater!

Logikk?

Hallo alle sammen (min imaginære og selvfølgelig vanvittig enorme leserskare). I dag er jeg litt friskere enn i går, noe som medfører at jeg blir nødt til å stupe ned iskolearbeid. Skal levere to eksamensoppgaver neste uke, og det er ikke gjort all verden av arbeid på disse to enda, men det skal nok ordne seg. Ellers kan det hende at denne bloggen begynner å se litt merkelig ut etter hvert, jeg skal nemlig prøve å poste litt fiksjon her etter hvert, som i noveller/dikt og generellt formløst wrøwwl. Så dere får forsøke å skille klinten fra hveten, inntil jeg eventuellt gidder å opprette en egen litterær side. Jeg trenger det, leken med ordene. Jeg trenger det, brølet uten argument. Jeg trenger det, emosjoner i ord, men uten logikk. Ta det pent folkens, er ikke sikkert livet varer så lenge som dere trodde, da er det for surt å ikke ha gjort noe annet enn å ha vært sur...

Syk, men litt friskere...

Etter enda en dag tilbragt i total isolasjon og nærmest absolutt passivitet, har feberen edelig sluppet taket, og jeg kan håpe på å bli frisk til i morgen, selvfølgelig med unntak av denne jævlige hosten som mest av alt minner om tuberkolose og kols pakka i en raggsokk og dytta ned i halsen... Anyway, nok for denne gang, denne dagen er ferdig. God natt folkens, take care..

Rydning af Ungdomshuset aflyst/utsatt

Jepp, det er riktig. Politiet har vurdert det dit hen at det kan bli for farlig å rydde ungdomshuset i desember... Les saken her: http://politiken.dk/indland/article206655.ece Så, hva skal skje nå? Slike ting gjør i alle fall min dag litt bedre..

København...

Fotsatt syk... Hva har jeg gjort i dag? Ca ingenting.. I dag er en sånn dag hvor jeg ikke engang gidder å gå ut av døra. Internett bobler inne i PCen og gir meg omtrent ingenting jeg ikke hadde forventa. Det var en stor feil å flytte ned hit. Riktignok har jeg fått lest litt, truffet noen hyggelige folk på skolen, og ikkeminst stiftet kjennskap til et av Europas mest profilerte ungdomshus. Jeg har hatt det en del gøy her nede, men nå alt kommer til alt har det bare vært med på å forsterke min ensomhet.. "No man is an island"? Fuck it..

Våken igjen, og syk...

Jeg har våkna nettopp, og hoster slim og er generellt dårlig form. Perfekt timing, med tanke på at jeg skal levere inn mine eksamensoppgaver i neste uke! Ellers savner jeg mia, det er mye vanskeligere enn jeg trodde det skulle bli å være borte fra kjæresten så lang tid. Hun betyr mer for meg enn jeg kunne forestilt meg var mulig. Blir litt tomt å sitte her uten henne. Blir nok bedre når jeg kommer hjem. Uansett, hun er den vakreste, varmeste jenta...

Nåja, så sitter jeg her med skrivesperre igjen da...

wæææææææææææææææææææææææ! helvete heller! skriv noe da!!!

Strekmenn...

Da er det mandag, og jeg bruker tia mi på å tegne strekmenn. Med andre ord, det nermer seg tia for innlevering a oppgaver og slikt noe. Jeg sto opp i dag og rydda litt ( ! ) Før jeg gikk ut en tur, bare for å ende på bokhandelen på amagercenteret (mitt lokale kjøpesenter) hvor jeg gikk til anskaffelse av en blyant, viskelær og blyantspisser. Satt et par timer på cafe og droodla ned noen strekmann-tegneserier, før jeg gikk hjem og begynte å henge på internett igjen. Hvorfor strekmenn? Veitda faen. Kan ikke skrive lenger, har glemt det. Da får det bli strekmenn i stedet. For, som vi alle veit, når det nermer seg deadline, da blir det plutselig vanvittig vanskelig å skrive noe som helst... Snart hjemme... snart hjemme, snart hjemme...

Caustic Christ Would not forgive me..

I dag har jeg ikke gjort noenting. Våkna opp nesten dau etter gårdagens utskjeielser på Caustic Christ konsert, og trudde serøst at nå var min time kommet allerede. Etter en kopp kaffe og et par liter vann ble det noe bedre, men bare i den grad at jeg klarte å vurdere å spise... Men for all del, konserten var bra den altså. I morgen fungerer jeg kanskje igjen, men nå har jeg en date med senga mi.

http://dingo.care2.com/cards/flash/5409/galaxy.swf

The capitalist system requires a large pool of individuals who are compelled to sell their capacity for work in order to live, individuals who have been denied their human right to material independence from birth, the basis of all their freedom and opportunity for development and achivement. It is true that a very small minority of people can rise up the economic ladder, just as others can fall down it. At all times, however, the ladder itself remains, the system of exploitation whereby some profit from the labour of others. That particular individuals can swap places in the cycle of exploitation and wage-slavery is completely immaterial.

Konserthelg av billigste sort.

Alloi! Da var det freda, helg og greier. Man får våge seg ut i finværet for å se om det ikke går an å få med seg noe bra musikk. Lørdagen er det Caustic Christ på Unger'n. Et band jeg forsåvidt ikke kjenner særlig godt, men det blir nok Crust og bootsa i taket tenker jeg. I kveld går turen til litt mer siviliserte strøk borte på studenterhuset, for å få med seg nok en konsert med det dønn stilige surfrockbandet El Ray. For håpentligvis klarer man å forholde seg litt mer balansert enn forrige helg. Kos dere tullinger og annet pakk.

wullf og morgenthaler.

Regn i Køben...

Jeg prøvde å gå ut i dag. Altså, ikke ut, som på byen, men simpelthen ut i gata. Det gikk ikke så bra. Her nede er det vinter, bestående av stålregn sidelengs... Det er ikke kult, det er jævlig. Jeg gikk inn igjen jeg. Ellers ser jeg ingening annet interresant å si i dag, har ikke gjort all verden, når sant skal sies.. Tråler internett og leser debatter på nettavisene. Duverden hvor "flinke folk er til å debattere her inne. Jeg gidder ikke å være med, det er bare sørgelig hvordan idiotene gjør skam på seg selv.

Nørrebro

I dag har jeg vært på vandretur på Nørrebro. Det ligner litt på grønnland egentlig, multietnisk, for å bruke et moteord. Bydelen ligger der rett nord for købehavn sentrum og er den bydelen i københavn med mest liv, rett og slett. Det helle begynte da jeg satt på skolen og holdt på å kjede vette av meg over en rimelig selvforklarende artikkel om artikkelkomposisjon eller noe sånt (se jeg har glemt det til og med!) Derfor: Metro til Nørreport stasjon, over dronning louises bro, ut gjennom Nørrebrogade, innom en brun pøbb av bruneste sort. 10 spenn ølla, og det høyst ironiske navnet "det rene glass". Videre innom Assistentens kirkegård for å le litt på grava til Søren Kierkegaard, før turen gikk videre innom ungdomshuset for å se litt på festningsverkene de driver og bygger der oppe. En ting er i alle fall sikkert, det huset blir det ikke akkurat lett å tømme for folk, men så var jo det poenget også da. 13-17 desember er erklært som "aktivitetsperiode" eller noe slikt. Da skal man, alle og enhver tilbringe mest mulig tid i og rundt huset, for å vise mottstand. Harde danskene har bestemt seg for at de ikke skal ut uten kamp, og hvis du som leser dette hadde gidda å involvert deg i et ungdomshus og faktisk sett det fra innsida en tid, ville du, som jeg, vært hjertelig enig med dem. Etterpå. en liten time på en pøbb. Rundellen pub, les: Bruuunt, 20 spenn halvlitern. hvor tida gikk med på å skrive litt freeewriting og "en kollage av begynnelser", samt snakke endel med en dritings 78årig danske om hvor dumt det er å drikke et helt liv, og at man blir lykkelig av å ha en ung kone. Hun var 50, og hasj-skev kristianitt, jeg forsto overhodet ingenting av det hun snøvla. Så kom jeg meg hjem igjen. og har nå inntatt sedvanlig positur i baktrappa med askebeger og laptop. Så nå sitter jeg her og skriver pisspreik, mens jeg savner kjæresten min og venna mine, og venter... ps: Gratulerer til Live og Leif for å ha kuppa kickermesterskapet på UFFAjubileet. og mia, du er forstatt deiligst...

Fornøyd på Tirsdag!

Hva skal man egentlig skrive i en sånn blogg, når man faktisk har en god dag??? Jeg har en god dag, bare så dere vet det! Det regner sidelengs her nede. Det er rett og slett for jævli pessvær, men faktisk så er det ikke så viktig. Det spiller faktisk ingen som helst rolle. I dag har jeg faktisk vært effektiv. våkna klokka sju (av meg selv!?) og traska på skolen, godt stemt av en sms fra dama som hadde tikka inn i løpet av natta. Her fikk jeg utretta "det helt store", i form av i alle fall 5 timer lesing/skriving og diskusjon rundt Argumentasjonsoppgaven til eksamen. Hva skal man si? Det er fint å være meg idag. Vi sees snart gærninger, det er nok derfor.

Sjekk ut dette Noam Chomsky intervjuet. Del to finner du på samme siden. http://www.youtube.com/watch?v=qGsTmcFxrYo&mode=related&search= og dette intervjuet: http://www.youtube.com/watch?v=7F782mClTrs&mode=related&search=

Mandag.

I dag våkna jeg klokka fem, etter to timer søvn. Jeg forstår det ikke, får ikke søvnmønsteret mitt til å bli normalt her nede. Enten sover jeg masse, eller så sover jeg veldig lite. Er vel egentlig bare lei i grunn. Men så er det altså avgjort, jeg flytter hjem igjen til jul, noe jeg trur blir virkelig bra. Det har ikke blitt så positivt her nede som jeg hadde ønska. Men, sånn er nå engang livet, man gjør noen feilvurderinger av og til, så får man bare lære av det og komme seg videre.

slappen

søndagen...ikke mer feber...litt mer levende nå...må sove mer snart...

Syk og drittlei...

Syk...

Så, når fredagen kommer, og jeg endelig finner humøret mitt igjen, går rundt en halv dag med humøret og gnisten på topp, ja da kommer jeg hjem og faller sammen med forkjølelse i løpet av et par timer. Nå sitter jeg med feber og hakker tenner. Likevel har jeg bestemt meg for å gi fullstendig blanke i det og dra på forhåpentligvis ravfylla, for å skremme københavn og befeste min posisjon som øl-baron! Oppfør dere raringer, og skål!

Trappa..

Trappoppgangen, AKA Røykerommet, er kaldt. Det blir gjerne slik at jeg finner meg selv mer og mer her ute i baktrappa om nettene. Det er nemlig bare her ute jeg kan forpeste mine lunger med gass og faenskap utover de sene nattetimer. Selvfølgelig er det på sett og vis et gode at jeg ikke kan røyke inne i leiligheten, men som antydet: Det fører jo bare til at jeg blir sittende i en bikkjekald trappoppgang og pådrar meg lungebetennelse i stedet for kols. Har scanna gjennom nettavisene og funnet at journalistikken i gamle Norge er på et historisk lavmål, (i alle fall så langt jeg kan skjønne) og at det egentlig er fint lite av det som interresserer meg. Hvor er nyhetene??? Det er nesten så man vurderer å omskolere seg til journalist, men det ville jo i alle praktiske henseende bare føre til at jeg måtte klage på mitt eget idiotiske kjendisstoff, som ganske sikker hadde blitt tredd nedover huet på meg av sjefen/redaktøren. Og kjenner jeg meg selv godt nok hadde jeg nok sikkert hoppa av båten og funnet noe annet å drive med lenge før jeg hadde kravla meg langt nok opp i hierarkiet til å faktisk ha noen som helst innflytelse over dagsorden. Derfor er det jo selvfølgelig bedre å skrive en blogg som et yderst lite fåtall av mennesker noesinne kommer til å lese. Men så er det jo heller ikke det som er poenget, bare de som leter finner meg, og bare de som er naive tror på meg. Jeg savner skitbyen min likevel, den lille avkroken på kartet som vi kaller trondheim. Og til alle dere som liker å slenge om der med at det finnes mer sentrale steder en Trondheim: Verden er ei kule, geometrisk sett er det likegyldig. Nå sitter jeg bare å vrøvler ut ting som egentlig ikke betyr noe særlig, fordi jeg ikke egentlig har noe å si i dag. Avsluttende kan jeg jo bare gratulere min søster med avlevert mastergrad i sosiologi og ventende jobb på SINTEF. Godt det er noen som har styrken til å komme seg opp og frem i dette møkkasystemet vi har valgt å kalle et samfunn. I morra er det fredag, mon tro om det blir øl da?

tilbake i Køben...

Kom i dag tilbake til København, for å kjøre på knallhardt med det akademiske frem til jul. Turen til Trondheim har vært superfin! Jeg har fått med meg en fantastisk konserthelg på kjempefine uffa(link t.h.) Jeg har fått mat av mor, jeg har fått karsk av mine venner, og sist men ikke minst har jeg fått kos fra jenta mi. Godt med et avbrekk før innspurten kommer og drukner meg i papir.

Uffajubileet snart igang!

Torsdag på UFFA. Masse band vaser rundt og øver og styrer. Jeg sitter på en litt uferdig bokkafe, småkjeder meg og gleder meg til helga! dette blir gøy dere!

Ola Dunk og Mannen i gata...

Rødvin til 35 kroner på kiosken. Det er vel ikke så ille. Brisen blir man også, på en mandagskveld. Jeg har sittet og sett på sekken min i en time, jeg må jo nesten pakke ned noe greier til jeg skal hjem i morra. Men så er det dette med å finne ut hva som skal i gjennomsiktige EU-poser på en liter, hva man må kle av seg ved sikkerhetssjekk (noe som ikker alltid er like enkelt for en halvpunk som meg), hvilke papirer man må huske, (selvfølgelig er pass viktig, det er jo så fælt mange terrorister som løper rundt uten pass på europeiske flyplasser må vite.), samt finne ut hvilken buss jeg må nå for å unngå å betale 50 spenn for dvask flyplasskaffe om jeg kommer tidlig. Nuh, crappy opplegg. Det er nesten så jeg ser for meg standupkomiker'n på Al-quaedas "Ramadan-bord" villt gestikulerende dra frem den ene ideen etter den andre om hvordan man kan sikre flyplassene, hvorpå CIA's agent løper rett til Onkel og fremlegger det som en strålende ide, mens han loggrer etter lønnsforhøyelse. Er den ikke tåpelig, denne kampen mot terror, som i det store og hele bare fører til at Ola dunk og Mannen i gata blir stående ved postkassen om morran og prate om at: "nei, de er nå litt skumle ja, de jævla turbanskallene, og nå har faenmeg han på kebabsjappa fått importert nevøen sin ja, skal tro om ikke han kan finne på no faenskap ja. De er sikkert dopet ja! For kammeraten min kjøpte noe hasj en dag her, ikke det at han driver med sånt altså, og det var altså av en sånn mørk en. Skal tru om det ikke er dem som har kontrollen over dopmarkedet ja. De vil vel gjerne ha oss dopet ja, så vi ikke merker'e når dem kommer med bombene sine og sharias loven sin! Nei, takke faen for at noen gjør noe med dem ja! Krig i vei sier nå jeg ja. Harru forresten fått med deg at Frp ikke lenger er norges største parti? jævla synd sier nå jeg ja, det er jo dem som virkelig tør si fra hvor skapet skal stå ja. Jeg mener det, de jævla sosialistene kan bare ta seg en ronk med de trangsynte meningene sine, for de ser ikke "the big picture, nemlig!" Beklager om jeg ble litt revet med, men sånn anslår altså jeg nivået å være. Stakkars folk. La dem lese mer VG og Dagbladet, om hvorfor det er viktig eller uviktig hvorvidt jenter beskriver sex på bloggene sine, at James Bond billetter legges ut for salg, eller at føkkings Tom Nordlie har vært hos øyelegen og bowlingbursdag.. Er det rart man blir kritisk og oppgitt og sur??? Men, tilbake til poenget. Jeg drar altså hjem en tur i morra, og gleder meg rimelig villt. Skal kjøpe med tobakk og forhåpentligvis børst, alt etter hvor mange penger jeg har.

Natt til Mandag..

Så, da var man ferdig med et lite manuskript til en tale angående dødsstraff. Er det riktig å henge en sånn en som Saddam Hussein? Du skal nok lete en stund for å finne makan til kjeltring(I alle fall noen minutter i Nettavisene). Likevel, er det moralsk forsvarlig å henge (les: henrette) noen i det hele tatt? Vil ikke det bare bekrefte at vi er likeså drøye som det vi gjerne vil bli kvitt? Uansett; nok om kveldens moralske dilemma. I morgen er det siste dag med akademisk innsats, før det bærer avgårde mot det kalde nord og ei varm jente. (samt en varm karsk ;)) Jubileet er her omsider. UFFAHUS fyller 25 år den 10.11.2006. Og man har på mirakuløst vis faktisk klart å booka de selvsamme banda som spillte åpningskonserten for 25 år sia (les: Vanskrekk og Liliedugg) Dit skal jeg nemlig, og der skal jeg stå, mens jeg nipper til en karsk, lytter til klassisk musikk av beste sort, mens jeg klyper min kjæreste i rumpa. Enkelte ganger virker ikke livet så galt likevel...

http://politiken.dk/indland/article195349.ece Jaja, jævla forbanna sekteriske korstogstullinger. Man kan bli kvalm av mindre!

Lørdag

Kvelden i går ble et riktig havari. Enkelte ganger er det altså bare ikke mulig å komme ovenpå sånn humørmessig. Danskene var stort sett alle sammen i storslag fordi 3. November er J-dagen. Det vil si den kvelden Tuborg kjører ut første ladning Juleøl. Det er offisiellt slipp på den kl 2059, hvorpå alle, og da mener jeg nermest bokstavelig talt alle, drikker seg kanon på nevnte juleøl, iførst ordentlig stygge nisseluer. Dette høres kanskje ut som et ustyrtelig morsomt rituale, og det er det sikkert også, om man er tilstrekkelig festlig innstilt. Jeg selv derimot, fikk en helt motsatt virkning. For det første hadde jeg rota bort de to jeg var ute sammen med, og for det andre hadde jeg ikke lykkes i å bli annet enn øl-treig, i motsetning til livlig. Alene-følelsen slo meg i trynet som en brustein, og jeg begynte å labbe hjemover... Heldigvis går metroen hele døgnet i helgene, så jeg slapp å gå så jævla langt, men all denne hyggen og festligheten gikk meg litt i halsen, så jeg ble bare surere og surere. Fikk heldigvis en liten prat med Mia pr. telefon på veien hjem, så det hjalp litt. Likevel, nå er jeg rimelig køar for en liten tur hjem til kjedelige trondheim... I kveld sitter jeg hjemme, for å arbeide på en tale jeg skal holde for klassen min (informativ tale, i følge retorisk teori, med vekt på aktualitet i samfunnet. Den skal være balanseret og upartisk. Mottagerrelevans er viktig. Hva faen skal jeg si da. Jeg har litt over et døgn på å sette meg inn i en dagsaktuell debatt i dansk kultur. Herlig hva? Nå skal jeg ut og kjøpe sigg... Sees i morgen eller noe.

Fredag fredag fredag... Nåh, lite nytt på en fredag. Øl er en fin ting, og nå skal jeg ut og ta en billig en, faktisk den billigste jeg kan finne... Vi sees skaller..

Hvor tåpelig er det mulig å bli egentlig.... http://www.dagbladet.no/dinside/2006/11/02/481675.html

Regn, storm og svada...

What to do? Hva skal man si, hva har skjedd siden sist? Fint lite, vil jeg mene. Jeg sitter inne for tia. Ikke i fengsel, men på Amager i København. Her skjer det lite, det er kaldt ute. Frost faktisk. I går, og dagen før, og dagen før, og dagen før, var det storm. Og regn. Regn og storm er en dårlig kombo. Fa'n altså. Jeg vil heller sitte inne. Jeg burde ha lest, men sitter heller og glor inn i internett enn å lese det jeg burde lese. Jeg er inneffektiv, det er deilig. Det er frustrerende, men altså litt godt. Ikke sånn og forstå at internett gir meg de villeste tilfredsstillelser, men jeg har ikke mye annet å gjøre, jeg bor på feil side av denne byen. Amager er en meget rolig bydel. Likevel, er det kanskje en fordel, det er nemlig langt til Nørrebro herfra, og på nørrebro koster det penger å leve. Mange fristelser der opp, masse øl på hvert et gatehjørne. Jeg ville ha vært totalt blakk for lenge siden om jeg hadde bodd på den siden, fullstendig skrapa, i motsetning til nåværende tilstand, nesten skrapa. Penger, er det ikke et hyggelig konsept? Vel, nei, du har rett, det er det ikke. Men, det finnes da positive ting oppi alt dette. Jeg har fått bekrefta at jeg har billetter til Vannskrekk og Liliedugg konsert På UFFA på fredag (altså, neste fredag) Hvor fett er ikke det!? Hørte fra hjemmefronten at konserten var utsolgt på knappe halvtimen. Da hjelper det å ha kontakter på stedet, som kan kjøpe. (Takk til Mia!) Nå er det for øvrig fem dager til jeg kommer Til Trondheim. Skal være der ei uke. Allerede har jeg fått avtale om heimert. (selv om heimertavtaler sjelden er til å stole på sånn 100%) Men det skal bli godt. Københavnerne er ikke store på hjemmebrenten, og nevner du karsk blir du nødt til å forklare, hvorpå de rister på hodet og ler, eller spør om ikke det blir noe av det samme som "irish coffee". Dropp fløteskummet, sier jeg da. Fløteskum betyr krem. Jeg har blitt godt til å forstå dansk, men det ville nok tatt noen år å komme helt inn i det. Nå burde jeg skrive en tale til mandag. Jeg har nemlig i oppdrag å holde en informativ tale på tre minutter om et dagsaktuellt emne. Hva er dagsaktuellt for Københavnere? Nåja, tråle aviser og nettet, finne på noe. Det er faktisk mer enn litt arbeid å holde en tale på tre minutter, så fremt du ikke slår deg til ro med å preike svada, selvfølgelig. Ingen vil høre på svada. Vi folk ha svada, ja da surfer de på blogspot.com.. Forslag mottaes med takk. 5 dager... ciao

vilje...

Hvorfor skal man anerkjenne statlig regjering overhodet, når statlig regjering ikke lenger kan defineres og anerkjennes som demokrati?

Unger'n 23 år!

Helg i København er harde greier. Nå i helga har det vært fødselsdagsweekend for Ungdomshusen oppe på Jagtvej 69. Treogtyve år har de holdt huset, og slikt må jo feires med en durabelig fest, spesiellt siden det nå ser ut til at man blir kasta ut den 14. desember. Selvfølgelig er det ingen der oppe som kommer til å gi fra seg huset uten fysisk motstand. Dette høres kanskje håpløst ut, og det er nok også, men jeg forstår dem godt. De Autonome ble jo lurt i utgangspunktet, da København Kommune solgte uten noen form for varsel, til en kristen sekt kalt "faderhuset", (hvor ironisk er ikke det hva???) selv om man altså i mange mange år har anerkjent de Autonomes rett til å bruke og styre huset. Ja, det er så man kan bli frustrert av mindre, men selvfølgelig, hva forventer vi av et hardt Høyre-regime, som Danmark jo er. Vi kan jo ikke rissikere at noen gjør noe positivt for nærmiljøet, og en stor gruppe unge i befolkningen, når målet faktisk IKKE er å tjene penger på det! Nei det ville jo vært for galt! Så har det da vært et par dager med solid festing og høy flaskeføring. En haug med bra bands har værst innom, og stemningen har vært storveis, med en liten torn av Stats-spøkelset i bakhodet selvfølgelig. Det er nå 9 dager til jeg kommer til by'n, og det skal bli deilig, så deilig! Vi snakkes godtfolk, nå må jeg sove straks, før jeg faller sammen under vekta av mitt eget hode...

Lirekassemannen!

I dag er jeg glad! For litt siden , faktisk pågår det enda, kom det en gammel mann inn i bakgården vår her i bygården. Han har med seg en lirekasse, sveiver som en gal og drar frem de feteste melodier, i kjent lirekassestil! Han er gammel, har grått hår og hvitt skjegg. Han har jakke med lange flipper, og en apakatt (riktignok i tøy) sittende oppe på lirekassen. Slike ting får meg i godt humør. Likevel skal det sies, jeg har vært i godt humør i hele dag. Jeg våkna i morrest og tenkte på min kjæreste. Jeg har en kjæreste, hun heter Mia, og hun er verden søteste menneske. I dag blir jeg bare glad og varm i magen av å tenke på henne. Hun er glad i meg, og jeg er veldig glad i henne. Jeg savner Mia, men nå er det bare 12 dager til jeg ser henne igjen, det blir så bra. Jeg er glad, fordi jeg har en kjæreste, det er slike ting man skal sette pris på, det bli ikke bedre! Tjo og hei, enjoy your day!

Skriveparadokset...

25.oktober.2006 Jeg vet ikke hvor mye av dette som er virkelig. Selvfølgelig vet jeg at det livet jeg lever er virkelig, men jeg vet ikke hvor mye av mitt tekstunivers som henger sammen, jeg vet ikke hvilken struktur det har. Hvor lenge har jeg skrevet nå? I ti år? Noe sånt, men hele tiden slipper hovedlinjene unna meg: Jeg har sittet og skrevet bruddstykker, fra en eller annens historie. Noen sitt liv. Det er min karakter det er snakk om, min imaginære hovedperson. Han går igjen i alt jeg skriver, han er mitt alter-ego. Men hva er det han forsøker å fortelle meg? Det vet jeg ikke, jeg får ikke puslespillet til å passe sammen. I det ene øyeblikket er han en punker i kjeller på en bygård. Han bor med sin kjæreste, og spiller hovedrollen i et drama om frihet. Hva skal til for å være et helt menneske, om man ikke har sin frihet? I det neste øyeblikket er han den gamle mannen på loftet. Han som holder på med et uendelig prosjekt av reorganisering og katalogisering av sine minner. Han som forsøker å definere hva som har skjedd, og lager et pseudovitenskapelig prosjekt for å finne kjærnen i det hele. Tilværelsens nøkkel. Er han mer meg? Jeg leter, og lager mine personae dramatis. Men hva er historien jeg forsøker å skrive? Jeg får fortsatt ikke øye på det overordnede målet. Jeg leter. Hvor mange år må jeg fortsette for å finne strukturen? Finne historien. All slags forstyrrelser river meg vekk fra det. Forstyrrelser kalt livet. Det virkelige liv, hvor jeg bor. Det er mye mer lineært enn hva jeg holder på med her. Jeg har et brennende ønske om å skrive en sann historie, men er likevel ikke i stand til å finne en sannhet verdt å holde fast på. Kanskje nettopp fordi jeg hele tiden har muligheten til å velge hva som skjer i neste øyeblikk, her nede på arket. Kanskje er det det som skremmer meg, hindrer meg fra å få klarhet. Jeg leter. Kanskje er det det som er feilen, at jeg leter, fremfor å bygge. Men hvordan skal jeg kunne gi opp letingen? Jeg klarer ikke å slutte å se det som en letende aktivitet, fordi jeg innser at noe burde være sant. Men samtidig er alt avhengig av perspektiver, innfallsvinkler, forskjellige måter å se sannheten på. Men hvem er jeg til å velge? Jeg har da vel ikke rett, har jeg vel? Jeg klarer altså ikke å bestemme meg. Jeg kan ikke definere virkeligheten. Forvirring er resultatet. Hele mitt skriveprosjekt ser ut som det er født av paradokset. Noe må være sant, men jeg kan ikke se det, fordi det må springe ut av meg. og jeg har ikke mot til å bestemme hvilkenvei historien må gå. Hvorfor mangler jeg dette motet? Kanskje fordi jeg er redd for ikke få anerkjennelsen jeg vil ha for det? Jeg er redd for at folk ikke skal synes noe om den historien jeg forteller dem. At de skal synes den er for platt, eller kjedelig. Kanskje er det nettopp denne historien jeg skal skrive... La det hele flakse som kråkevinger rundt mange nukleuser, mange forskjellige sannheter. Bare la det hele være brutt i stykker, men likevel kalle det en helhet, i mangel av noe mer, i mangel av en gitt struktur. Hva er et sinn? Hva binder meg sammen? Hva gir mine karakterer liv, hva får dem til å puste? Og hvordan kan jeg være sikker på at de ikke går i mot meg, og slår sprekker i min virkelighetsoppfattelse?

En tilsynelatende effektiv mandag avsløres som treig..

Når man kommer litt utpå kvelden, og roen har senket seg kommer det for meg at denne mandagen er en rolig mandag, selv om man ikke har trodd det intil nå. Back up a bit: Våknet klokka 10:00 av en usedvanlig masete vekkelyd. (telefonen min har det med å velge sine toner helt selv enkelte ganger, spør ikke meg hvordan en dings basert på lineær/binær kalkulering/"tanke" får til det, men okei.) Så kommer sjokket. Høstferien er over, man skal til forelesning i dag! Løp til skolen, ta en sigg, hopp inn i klærne! Aller helst i omvendt rekkefølge. Så tenkt, så gjørt. Forelesning: Inventio (lat. for invention, altså hvordan man kan finne sitt stoff og komme opp med noe fornuftig å si om en gitt sak. Her kommer topoi inn i bildet, et rimelig diffust begrep som sies å være "det mentale landskap man kan bevege seg i for å se en sak fra flere sider, fra flere forskjellige perspektiver. Virkelig fint vitenskapelig arbeid hva? Haha, forskning kaller man det. Men joda, interresant nok. Kaffe, møtestedet. Dette er altså en cafe på campus. Ikke egentlig en riktig cafe, men en slags adskilt sone, noe nedsenket i gulvet og adskilt fra resten av universitetslandskapet med skillevegger. Malt på innsiden med totoneprtretter av gamle tenkere og akademikere, badet i en konstant bølge av diskokulelysprikker. Alt her holdes i fageskalaen lysbrun mot brun. Du veit, latte skalaen. Anyway, kaffe for en femmer, her skal man blande akademia og tøv, viten og pisspreik. Her skal man bygge bro mellom populærkultur og det som umiddelbart sikkert ikke virker som like populær faglig aktivitet. Godt initiativ, men kanskje noe gjennomsiktig. VEl, nå skal man ikke på død og liv være så kritisk hele tiden helle, så, bra sted for en kaffe. Hjem, av med skoene, død på senga i 20 minutter. 26 år og middagshvil, før middag! Det var vel bare det at jeg kom meg opp igen etter kun 20 minutter som fikk meg til å tro at dagen enda var effektiv. Ut på butikken, gjøre innkjøp av "alt". Brød, pasta, pålegg, juice... you name it. Oliven! Hjem, msn, lese to kapitler om genre/sjanger analyse i retorisk tradisjon. Deretter, film. "Eternal sunshine of a spotless mind." Nå vil man i alle fall huske alt. Eller kanskje ikke, fortsatt like vanskelig å bestemme seg. Jævla filosofiske problemstillinger :) Og nu... venter på msn "date" med jenta. Og det slår meg at om dette har vært en effektiv dag, da må jeg oppjustere standaden for effektivitet. 15 dager til Trondheim skal legges under mine boots igjen. ciao sålenge...

Lørdagsbarnetimen for de siste hjem :)

Bytur, lørdag. Bythuren lørdag var noe mer kontrollert enn den forrige. Vi begynte på et sted som heter Props i blågårdsgate, et sted som minner om en kryssning av trebe og skydsstasjonen, (noe som helt sikket høres merkelig ut, men det fungerte altså godt.) Derfra gikk turen til Funkes, et vannhull av shot-sorten, hvor folk raser inn og ut og bøtter nedpå, rett og slett. Minimal innredning, enkle hvite vegger, og masse drikke, rett og slett. Ettter en kebabpause dro vi så til RUST, som er et diskosted med pop-dj og lys under danskegulvet, kanskje ikke helt min type sted, men det er utrolig hvor tolerant man blir til slike ting nå man har fått et par jegermeister innabords. Jeg brukte størsteparten av kvelden på å fiske etter en bra fyr til Christina, men endte med å prøve å skaffe henne ryddegutten, som med et noe uinterresert blikk nok tenkte for gang nr. to million. "Fulle folk kan ikke styre seg, og jeg er på jobb igjen..." Nåvel, så ble det taxi hjem klokka seks om morran, og et sørgelig oppgjør med lommeboka. Det er faktisk mulig å bruke for mye penger, også i københavn :) Men, formen er forbausende fin i dag, og nå skal jeg tasse ned på sjappa og skufle en pizza inn i hodet, før jeg segner om med en film eller noe sånt. I morgen er det studiestart igjen, og jeg har gode grunner til å være superflink de neste par ukene, før jeg kommer oppover til Trondheim for å delta på UFFA-jubileet helga 10-11 november. (jeg kommer til byen den 8. og drar igjen den 14.) Søndag nå, søndagsmodus........søndagsmodus... ciao

Aldri drikk Peruiansk Rom! det blir man mongofull av, også holder hodet på å sprekke dagen etter. Var ute i går, oppe på nørrebrogate, på en plass som heter Tempelbar. Her ble man helt mongo, og det er jeg egentlig enda. Men hva mer kan man forvente når man våkner på gulvet ved siden av senga??? hehe. sånn er livet. vi sees folkens.

Ungeren skal ryddes til 14 des...

I går, den 17 okober, fastslo fodgderetten i københavn at de autonome på Ungdomshuset i Jagtvej 69 skal forlate huset innen den 14. December. Nå skal dere se det blir liv i København folkens. Oppdateringer følger... (Se eventuellt også "www.ungeren.dk" for løpende info.)

Det er nå tirsdag kveld, og jeg sitter på værelse mitt i københavn. Her er det stadig fredelig. I dag har jeg vel fått gjort noe fornuftig (et par kapitler i min kjedeligste lærebok), men det er forbausende hvor lettkjøpt min gode samvittighet er akkurat i dag. Har vel noe med de siste dagers totale inneffektivitet å gjøre. Anyway, intet nytt her nede fra... Ska logge på igjen når jeg kommer på noe fornuftig å si.

Og hvorfor er jeg våken på denne tida av døgnet? ja, spør du meg så får du nok ikke svar er jeg redd. Skrivekløe ligger og syder i fingra, men hodet henger ikke med til det. Apati er dagsorden for i dag, jeg får et minimum av søvn, har for mye tid og for lite retning...

21 dager til ankomst i Trondheim... Hva er nytt i København? Det har vært ei rolig helg. Meget rolig faktisk. Fredag kveld var det "obligatorisk" fest på skolen for å feire at man gikk ut i "efterårsferie". Sin kultur tro bød danskene på billige shots og kjip diskomusikk i en av skolens kantiner, og trønderen ble igjen avsindig full, selvfølgelig. Dette var selvfølgelig ikke så lett som man skulle tro. Jeg har nemlig studiekort utstedt fra internasjonal seksjon, Det har gal farge, så da kunne man ikke bekrefte at jeg faktisk er student ved riktig fakultet, og det stivbeinte regelhysteriet kicka inn for fullt. Tok meg over en halvtime å diskutere meg vei inn, ved hjelp av et par sure dansker som backa meg og forsøkte å forklare dørvakta at joda, denne mannen studerer med oss. Jævla dilldall. Men okei, jeg kom da inn og ble full, faktisk så full at jeg glemte å låse sykkelen min da jeg senere på natta trilla opp trappa på vei i seng. Dette gjør man ikke ustraffet i København. Syklenes by krevde sitt og borte var sykkelen på morgenen. Er det ikke boltet fast, ja da blir det borte. Lørdag så jeg film på dataen, søndag så jeg fil på dataen, i fag har jeg forsøkt å lese litt pensum, men nå sitter jeg for satan og ser film på dataen igjen! Seriøst, jeg må komme meg mer ut, men det krever jo at jeg faktisk lykkes i å bygge et mer stabilt sosialt nettverk. Det er kjedelig å drikke alene. Usunt, kalles det vel, man gjør ikke sånt. Vi får se i morgen, får vel henge på telefonen og finne noen å ta en kaffe med igjen, eller noen øl og kanskje et slag billiard. 21 dager til jeg ser dama igjen. Ja, dere har fått riktig feeling, København med sin 1 million innbyggere er faktisk ganske kjedelig akkurat nå for tida. Veit ikke helt hva jeg kan gjøre med det heller. Vi sees folk, god natt...

Analytiske nattetimer.

Så, nok en gang går det som det har gjort utallige ganger før. Man tar natten i bruk for å dra i land en oppgave man må ha klar til klokken 0900 morgenen etter. Hørt det før? er det ikke typisk? Og som om ikke det er nok, var det i dette tilfellet selvfølgelig snakk om en tørr Argumentanalyse av to leserbrev, som handlet om den vanvittige spennede debatten: bilbeskatning i danmark! Je kunne ha kravlet oppover veggene mange ganger i løpet av natten... Men, nå er den ferdigskrevet, og det betyr at jeg har en hel uke undervisningsfri! Ahh, da skal jeg sannelig kose meg med noe av det pensum jeg henger etter med gitt! Ciao people....

Atombomber til alle!

Jeg vil også ha...

København sundays...

Nok en søndag og nok en post... Hva gjør man klokka halv elleve på en søndag, etter ei hard helg, når oppgavene tårner seg opp og hvisker som spøkelser av ineffektivitet og dårlig unnskyldt latskap? Joda, man skriver litt i en blogg folk ikke leser og utleverer seg på verdensveven. Verdens mest distanserte psykolog. Men, nå er det jo skriving som er medisinen mot skrivesperre, så da er det vel bare å skrive. Man har en teknikk som heter "Freewriting", hvor poenget er å tvinge seg selv til å skrive en gitt tidsperiode, kun for å få mest mulig ut, fullstendig uten hensyn til hva man skriver. Det skal etter sigende hjelpe mot sperra, så jeg prøver. For øvrig har jeg lasta ned en ny font, slik at utskriftene mine kan se ut som de er skrevet på en gammeldags skrivemaskin. Spør meg hvorfor? Er vel slikt man bruker tida si på for å slippe å se det i øynene at man ikke gjør det man burde. Vel, i morgen er det ei ny uke, og jeg kan spenne det hele igang for alvor, igjen. Tror vi på det? Selvfølgelig! Hva skal vi ellers tro på. Er det for øvrig noen som vet hvordan jeg kan få brukt min nye "typewriter font" på denne bloggen, altså hvordan jeg får uploada den også videre, tar jeg gjerne imot tips. Og jeg savner dama. Livet er grått uten henne... ciao.

Så, da er det fredag igjen. Selv om man har alt for mye å gjøre, alt for lite tid, og alt for lite penger, så skal man likevel ut en tur... Hurra! det er godt man veit å være uansvarlig og tåpelig til tider...

Travle tider i København...

Hei igjen, og beklager treig posting. I kveld er det torsdag, og jeg har sittet ved computeren i noen timer nå, uten å få gjort så mye av det jeg hadde tenkt å gjøre selvfølgelig. Problemene oppstår selvfølgelig i det øyeblikk man logger på msn. Da finner man ut at man hadde venner man midlertidig ha glemt, folk det er alt for lenge siden man har snakka med, også videre, også videre. Før du veit ordet av det har det altså gått noen timer, og du sitter igjen med alt for mye å gjøre før morgendagen, alt for lite tid, og alt for stort røyksug. (jeg har tatt med meg laptopen ut i baktrappa hvor jeg kan røyke). Så savner jeg dama. Hun dro hjem på tirsdag morgen, og allerede er suget der, det evinnelige suget, som stikker kjepper i hjulene på min konsentrasjon. La det være sagt: vi hadde et par gode uker da hun var her nede, men jeg vil ha mer. Vi får se hva som skjer. Det går nok bra. Jeg har bestemt meg for å ta turen oppover til Trondheim den 10 november, eller deromkring, for å få med meg en av Jubileumshelgene til UFFAhus. Et sted som er og blir en positiv ting, samme hva dere skeptikere måtte mene. Før den tid blir det bare jobbing med skole. jeg skal levere min første eksamensoppgave (i argumentasjonslære) neste fredag, jeg skal holde en ny tale for klassen min nå på mandag, og jeg skal levere et nytt kronikkutkast til skrivegruppa mi i løpet av neste uke. I tillegg kommer selvfølgelig lesinga... Det er enda godt jeg ikke har mye penger, så får jeg da også bedre tid til studier...ciao

Slitne søndager..

Så, da er det søndag gitt. Hodet mitt kjennes veldig søndag-aktig ut. Jeg sitter på sengekanten, gløtter nå og da tilbake på mia, som ikke er våken i det hele tatt etter nattas festligheter. Konserten var for øvrig råfet, bassisten sleit en streng og skifta den under dekke av en fabelaktig gitarjam, Dead-Kennedys-cover som ekstra nummer, og mystisk urtebrennevin på backstage til slutt. Men, så ble man da full igjen, rava hjem, gomla junk, havarerte i et seigt mareritt et sted...Men, hodepina lar vente på seg, den kommer nok først i ettermiddag, når jeg strengt tatt bør lese pensum for uka som kommer... Jaja, først sigg, så kose på jenta...

Lørdag...

Det er lørdag. Vi skal på surfrock konsert. Bandet heter EL RAY og det blir nok et helvetes leven :). Var på butikken og kjøpte en tobakk her nå nettopp. Det selges ikke så vanvittig mye tobakk i københavn. Jeg har kjøpt en pakke sand. dill. Men øll har jeg, og rom, jeg skal nok klare meg likevel :) Ha ei god helg.

Demonstrasjoner i København!

Lørdag den 23. Var det en fedelig demonstrasjon for bevaring av ungdomshuset i København. Ca 3000 mennesker deltok, og ting gikk bra. I dag, søndag, var man ikke like heldig. Jeg var ikke til stede, så jeg kan bare melde det pressen har å si om saken. 2oo mennesker ble arrestert under en "reclaim the streets" demo, hvor målet var å holde en gatefest inne i byen. I følge vitner ble demoen stoppet ved Dronning Louises bro, som fører fra Nørrebrogade, og inn i sentrum. Demonstrantene forsøkte da å gå en annen vei, hvorpå de ble møtt av politiet på nytt. Da en del demonstranter satte seg ned i gaten svarte politiet med å kjøre på dem, for å løse opp demonstrasjonen. Flere ble skadd.

Helg!

I dag er det fredag, i dag er det fest! Ja det tror jeg så absolutt det er? er det ikke, så bør noe sis ifra til meg. Hehhe, jeg veit da vel for fa'n at det er fredag, men har vel ikke tid til det sånn egentlig. Jeg har nemlig blitt utfordra av min klasse i faget "Retorisk skrivning" til å skrive en artikkel til neste uke engang. Denne artikkelen skal forklare Punkens underliggende filosofiske fundament!! Samt (slå denne) redegjøre for svartmetallernes grimme adferd her i Norge på nittitallet. Jeg ler høyt... Hva slags merkelige tomsing var det som kom på å sammenligne Punk med svartmetall? Dette må jeg altså få rydda opp i, men først blirre øll. Vi tar det på mandag tenker jeg. Viktigere er det at jeg har fått besøk av kjæresten her nede i flatlandet. Kjæresten min (mia) er ikke flat, hun er rund og deilig faktisk. Nå skal jeg tasse til kjøla og hente øll, også skal jeg la det stå til! God helg!

Litt Anarkisme, i positiv forstand...

A.1 What is anarchism?

Anarchism is a political theory which aims to create anarchy, "the absence of a master, of a sovereign." [P-J Proudhon, What is Property , p. 264] In other words, anarchism is a political theory which aims to create a society within which individuals freely co-operate together as equals. As such anarchism opposes all forms of hierarchical control - be that control by the state or a capiitalist - as harmful to the individual and their individuality as well as unnecessary.

In the words of anarchist L. Susan Brown:

"While the popular understanding of anarchism is of a violent, anti-State movement, anarchism is a much more subtle and nuanced tradition then a simple opposition to government power. Anarchists oppose the idea that power and domination are necessary for society, and instead advocate more co-operative, anti-hierarchical forms of social, political and economic organisation." [The Politics of Individualism, p. 106]

However, "anarchism" and "anarchy" are undoubtedly the most misrepresented ideas in political theory. Generally, the words are used to mean "chaos" or "without order," and so, by implication, anarchists desire social chaos and a return to the "laws of the jungle."

This process of misrepresentation is not without historical parallel. For example, in countries which have considered government by one person (monarchy) necessary, the words "republic" or "democracy" have been used precisely like "anarchy," to imply disorder and confusion. Those with a vested interest in preserving the status quo will obviously wish to imply that opposition to the current system cannot work in practice, and that a new form of society will only lead to chaos. Or, as Errico Malatesta expresses it:

"since it was thought that government was necessary and that without government there could only be disorder and confusion, it was natural and logical that anarchy, which means absence of government, should sound like absence of order." [Anarchy, p. 16]

Anarchists want to change this "common-sense" idea of "anarchy," so people will see that government and other hierarchical social relationships are both harmful and unnecessary:

"Change opinion, convince the public that government is not only unnecessary, but extremely harmful, and then the word anarchy, just because it means absence of government, will come to mean for everybody: natural order, unity of human needs and the interests of all, complete freedom within complete solidarity." [Op. Cit., pp. 16]

På fest med fiffen, i Latvia...

Riga lufthavn er ikke særlig stor, noe som med det første kan slå en som litt merkelig med tanke på at byen har et innbyggertall på ca 800 tusen. dette har selvfølgelig sin forklaring i at det nesten ikke finns folk som har råd til å reise. Her er nemlig klasseskillet enormt. Etter Sovjet-tida, da landet skulle åpnes mot vest, gikk det jo med Latvia som med mange andre av "østblokk" statene. Noen ytterst få fikk utnyttet potensialet, (gjerne også mafiaen og de korrupte, som sansynligvis hadde en del svarte penger også før "frigjøringa") mens resten ble liggende igjen i dyp fattigdom. Dette er det inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha sett Riga i noe få timer. Men altså, jeg var jo kommet hit for å delta i min onkels fødselsdag, som selv etter norsk målestokk har ekstreme mengder penger. Så fra Riga lufthavn bar det ut på busstur inn gjennom landet, til et Spa-senter som heter Marcienas Manor, like nede ved en landsby som heter Madona. Her hadde han (min onkel) leid hele greia, og skulle feire så det holdt. Og det gjorde det. Fri bar, folkens, i to dager, hva mer skal man si. Jeg kom meg hjem i live, så vidt det var, og det endatil uten å skjemme meg ut ovenfor fiffen som var invitert fra diverse overklasse rundt om i Trondheim og norge. Men, det skal sies, det var ei hyggelig helg...

Heihei alle sammen. Lite nytt har skjedd i København siden sist. Jeg har vært på Universitetet, jeg har lest, holdt en liten tale for min klasse, og vært på et par forelesninger. Likevel har det da skjedd noe som er verdt å fortelle. Nå i kveld var jeg på utendørspremiere på dokumentarfilmen "BZ" som omhandler BZ-bevegelsens okkupasjoner på Nørrebro i København i 80-årene. (Man kalte dem BZttere, og henspillte med dette på utrykket å besette, som oversettes med å okkupere, på Norsk. Filmen er laget av Helle Hansen, og den anbefales. Absolutt severdig. For ørig drar jeg til Riga i morgen, for å delta i min Onkels fødselsdagsfeiring. Regner med det blir skikkelig sjow! Bussen går her fra Amager (bydelen jeg bor i) kl. 0550, så jeg må nok stupe i seng straks. Stay tuned...

Heihei alle sammen. Lite nytt har skjedd i København siden sist. Jeg har vært på Universitetet, jeg har lest, holdt en liten tale for min klasse, og vært på et par forelesninger. Likevel har det da skjedd noe som er verdt å fortelle. Nå i kveld var jeg på utendørspremiere på dokumentarfilmen "BZ" som omhandler BZ-bevegelsens okkupasjoner på Nørrebro i København i 80-årene. (Man kalte dem BZttere, og henspillte med dette på utrykket å besette, som oversettes med å okkupere, på Norsk. Filmen er laget av Helle Hansen, og den anbefales. Absolutt severdig. For ørig drar jeg til Riga i morgen, for å delta i min Onkels fødselsdagsfeiring. Regner med det blir skikkelig sjow! Bussen går her fra Amager (bydelen jeg bor i) kl. 0550, så jeg må nok stupe i seng straks. Stay tuned...

Så har da altså politiet i Trondheim slått en mann i hjel! Hva skal man mene om dette? Riktig nok kan man si at "neida, dette var en handling utført av en enkelt politibetjent, som bare var uheldig i sin handlingsmåte i denne gitte situasjon", men det er da mer som tyder på helt andre bakenforliggende grunner. Dessuten; hva er poenget med uniformert politi? Jo, det er jo nettopp å markere at politiet utfører en tjeneste/funksjon som en del av en enhet. Derfor kan man altså si at Politiet i trondheim har slått en mann i hjel! Ganske fantastisk egentlig, at fire tjenestemenn ikke klarer å arrestere en mann, uten å altså drepe vedkommende. Her trengs det en holdningendring, her trengs det en revolusjon...

Københavnloggens innlegg nr. 1

Hei. Nå har jeg altså opprettet en weblogg som jeg skal forsøke å bruke til å oppdatere de som måtte ha interessen for det, i hva som foregår i og utenfor hodet mitt her nede i København... Stay tuned...